Hvorfor er brunosten så viktig da, spør Kathrine Kleveland som Dagens Gjest hos Nationen 28. september.
Fordi den er særnorsk? Fordi det er kultur? Brunost med brodert magebelte med ”Skjær pent av osten” i blått på hvitt, er fjernt for mange. Budeiekalender og seterdrift er like eksotisk.
Brunost – hver dag så klart
Jeg innrømmer det gjerne, jeg elsker brunost, og spiser brunost hver eneste dag jeg kan. Jada, enkelte ganger har jeg også hatt med brunost, knekkebrød og ostehøvel på utenlandsferie, - det er jo så godt!
Brunost, laget av innkokt myse har en lang historie. Det er Anne Hov fra Gudbrandsdalen som får æren for brunosten. Hun tilsatte fløte eller rømme til avkoket av mysen og laget feitost som budeie på Solbråsetra i Sør-Fron. Seinere ble navnet Gudbrandsdalsost og var med å gi grunnlag for god økonomi i Gudbrandsdalen. Nå mange år senere, skal det ikke lages Gudbrandsdalsost i Gudbrandsdalen, også det grunnet økonomi, men det er en annen historie…
I 1933 fikk budeia Kongens fortjenenestemedalje i sølv for brunosten. For andre har brunosten slettes ingen medaljeglans, men minner om matpakker gjennom mange skoleår, og de tenker aldri mer. For meg er brunosten på niste alltid sisteskiva jeg gledet meg ekstra til.
Minstemann på ti, har også brunost på nista. Nå har han fått smaken på ekte geitost, og har spist seg gjennom flere geitoster på egenhånd. Mammaen spiser, i selskap med mange andre, fløtemysost. Den har størst salgsøkning av brunostene.
Jeg har vært bekymret for brunosten, etter at jeg hørte at brunostsalget gikk nedover. Det har det riktignok gjort, i 1967 spiste hver nordmann i gjennomsnitt 3,5 kg brunost i året, i 2007 2,4 kg. Forklaringer er at vi spiser mindre brød, sjeldnere frokost, synes brunosten inneholder mye sukker, og i tillegg har flere påleggsvarianter å velge mellom.
Gledelig er det derfor at brunost selger mer igjen! Tines brunoster økte salget i 2009, og har samme trend så langt i år.
Hvorfor er brunosten så viktig da? Fordi den er særnorsk? Fordi det er kultur? Brunost med brodert magebelte med ”Skjær pent av osten” i blått på hvitt, er fjernt for mange. Budeiekalender og seterdrift er like eksotisk. Jeg har heller ikke noe romantisk forhold til seterdrift og digre brunostkjeler. Men jeg har barndomsminner fra Mormorsvingen der bestemor bodde og kokte mild og deilig prim av brunostrestene. Alt skulle selvsagt nyttes.
Og jeg vet ikke noe bedre enn fersk brødskalk med godt smør og brunost og kald melk. Eller tante Sannas havrekjeks med brunost på. Velg gjerne grovt brød under brunosten, eller sunne havrevafler, eller grovt knekkebrød, men fortsett å velg brunosten. Den er vår ost!
De fleste utlendinger forstår slett ikke vår fasinasjon for den søte brunosten. Nancy Bundt, derimot, en amerikansk, norskgift fotograf som står bak den ferske boken «En smak av Norge», har blikket for hva som er særegent for Norge og trekker fram geitosten. Hun dro til Undredal i Sogn, der geitostproduksjonen har gått i arv fra generasjon til generasjon og sier: – Geitost er en unik, norsk skatt.
Da Norske Meierier ble til Tine sommeren 1992 var jeg med i en postkortkonkurranse og ble blant de heldige som vant 500 opptrykte kort med min egen illustrasjon. På korter hadde jeg tegnet brødskiver med brunost, flagg og skog og skrevet: Gjett hva jeg har på minst ei brødskive hver dag, og som jeg aldri blir lei? Brunost så klart - Det er godt det!
Nei hvorfor bekymrer jeg meg for brunosten? Den klarer seg nok, tradisjonell, sær og særnorsk som den er. Og husk, skjær pent av osten!
Kathrine Kleveland
leder i Norges Bygdekvinnelag