Våre viktigste nabokjerringer
Av Birgitte Brekke, generalsekretær i Frivillighet Norge
Frivillige organisasjoner er de viktigste nabokjerringene vi har. Det må vi ta vare på.
Vi må bli gode digitale nabokjerringer, sa statsminister Jens Stoltenberg i årets nyttårstale. Han viser til det mange har karakterisert som en ekstrem, rasistisk og totalitær nettdebatt, og oppfordrer det norske folk til å ta ytringsansvar og ta til motmæle mot det som irriterer, provoserer og sjokkerer.
Nabofellesskap
Demokratiet må tuftes på fri debatt. Men i debatten om konsekvensen av at holdninger uttrykkes, må vi også spørre hvem som danner premissene for holdningene. Vi trenger ikke bare digitale nabokjerringer. Vi trenger også høyst synlige kjerringer i det analoge nærmiljøet. De fins allerede, i landets over 100 000 frivillige organisasjoner.
Organisasjonene har ytringsmot og tar ytringsansvar hver eneste dag. I organisasjonene engasjerer unge og gamle, menn og kvinner fra alle lag av befolkningen seg i arbeid for en eller flere saker de tror på. Den demokratiske prosessen som medlemmene deltar i, sikrer diskusjon og overveielse. Den legitimerer og styrker organisasjonens standpunkt. Samtidig korrigerer denne prosessen for enkeltpersoners ekstremisme: For at flertallet skal samles bak et standpunkt, må kantene slipes.
Organisasjonene er identitetsbyggere. De er med på å danne menneskers verdigrunnlag og menneskesyn. I organisasjonene samarbeider vi og opparbeider tillit til og respekt for hverandre.
Tar oppgjør med holdninger
Frivillige organisasjoner kjemper mange viktige slag for et bedre samfunn. Eksempler er kvinnekamp, arbeidet mot diskriminering og rasisme, miljøbevegelsen og homobevegelsen. Organisasjonene er dannet av folk som har sett strukturer og praksis som virker diskriminerende, eller som er ødeleggende for samfunnet. De har gjort erfaringer, og handler på bakgrunn av dem. Slik fungerer organisasjonene som viktige korrektiv i samfunnsutviklingen.
Vi kan takke Norske Kvinners Sanitetsforening for stemmerett for kvinner. Antirasistisk senter setter de papirløses menneskerettigheter på dagsorden. OMOD har åpnet øynene våre for at også det offentlige diskriminerer. Fotballforbundet er en folkebevegelse mot rasisme vel så mye som for fotball.
Organisasjonene ser problemer lenge før myndigheter og medier, fordi de styres og drives i lokalsamfunnene av folk flest. Eksemplene ovenfor viser at de tar tak i problemstillinger som politiske myndigheter ikke kan eller vil håndtere. Også vår nære historie er full av eksempler på at organisasjonene går foran, mens medier og myndigheter følger etter.
Organisasjoner som blander seg
Vi støtter statsministerens oppfordring til å være digitale nabokjerringer. Men enkeltindividers dialog har begrenset demokratisk verdi. Organisasjonene er nabokjerringer både i storsamfunnet og overfor folk i nærmiljø og egen medlemsmasse. De blander seg der de selv mener det er nødvendig, og samfunnet ønsker at de skal fortsette med det.
Vi må styrke og verne om de store positive fellesskapene som fins. Og vi må styrke og verdsette deres mulighet til å fortsette å vokse og bry seg.