Klarer vi å ta det innover oss at en milliard mennesker i verden sulter? 70% av dem bor på landsbygda. 70% av de som sulter er kvinner. En stor del av disse kvinnene er hovedforsørgere for sin familie. Når mat er et knapt gode, er kvinner og barn de som først lider.
Retten til mat er nedfelt i FNs menneskerettigheter fra 1948. Til tross for retten til mat sulter altså cirka 1 milliard mennesker hver dag - og antall mennesker i verden øker. Et av målene i FNs tusenårsmål var å halvere andelen sultende og underernærte i perioden 1990–2015. Det er dessverre kort sagt langt igjen!
Verdens matsikkerhetskomité slo nylig fast at prioritering av kvinner er nødvendig for økt matsikkerhet.
I den nye stortingsmeldingen om mat og landbruk står det: "Kvinner spiller en avgjørende rolle i landbruket i mange utviklingsland, spesielt i Afrika. I følge FN utgjør kvinner flertallet av småbønder i Sør og står for mellom 60 og 80 pst. av matproduksjonen i mange land. Samtidig har kvinner ofte dårligere tilgang til sentrale naturressurser som jord og vann, samt til teknologi og andre innsatsfaktorer. Dette hindrer kvinners muligheter til å sikre egen og husholdningens tilgang til mat og hindrer deres deltakelse i viktige beslutningsprosesser."
Det produseres fremdeles nok mat i verden til alle. Finanskrise, matvarekrise, klimakrise - sannheten er at vi har en fordelingskrise - og at vi kaster for mye spiselig mat. ondt, men sånn er det! Kvinner er viktige som forvaltere av felles goder og for å sikre en grønnere og mer bærekraftig utvikling.
Matpolitikk og matvarekrise engasjerer og utfordrer oss alle og reiser spørsmålet:
Betyr det noe hva vi gjør i Norge? Selvfølgelig gjør det det. Vi har både rett og plikt til egen matproduksjon og til å utnytte tilgjengelige naturressursene. Å produsere mest mulig til egen befolkning kan være ett av Norges bidrag til verdens fattigdomsbekjempelse.
Kvinner i Sør eier bare 2% av jorda. Økt tilgang til og kontroll over jord er spesielt viktig for kvinner. Likestilling er viktig. I Norge har odelsloven betydd mye for at fler jenter overtar gårder i dag.
Kvinner i verden trenger kunnskap for å produsere mat mer effektivt og utnytte innsatsmidler bedre. Og de trenger tilgang til kreditt og markeder.
Matmangel og mangel på vann vil i fremtiden bli et stort konfliktområde og en trussel for fred. Å støtte kvinnelige bønder og matprodusenter generelt er derfor også støtte til fredsarbeid. Støtter du en kvinne – støtter du en familie – støtter du en landsby – bidrar du til en bedre verden.
Landbruksbistand bidrar til fattigdomsreduksjon, selvstendighet for kvinner og mer rettferdig fordeling av ressurser. Landbruksbistand er den mest effektive bistanden vi kan gi. Hvorfor har da andelen bistand til landbruksprosjekt gått ned de siste årene?
Tema for FNs kvinnekommisjon 2012 er "Rural Women" - Kvinner i distriktene. Som leder i Norges Bygdekvinnelag er jeg glad for temaet er satt opp og ønsker de norske representantene, blant annet tre fra Bygdekvinnelaget, lykke til i FNs kvinnekommisjon i februar. De skal bidra til å utarbeide klare krav mot konferansen Rio+20. Jeg må tro, og ikke bare håpe, på forpliktende avtaler om kvinnesmart bistand til småskala landbruk - for en bedre verden med fred og nok mat til barn kvinner og menn!
