16 forskjellige organisasjoner og Coop Norge Handel stiller seg pr i dag bak den felles plattformen for Nettverk for GMO-fri mat og fôr som er utarbeidet.
Formålet til nettverket er: Nettverket skal bidra til å opprettholde en restriktiv praksis overfor GMO i Norge i en situasjon hvor lovgivning og næring er under press, og gjennom informasjon og andre tiltak bidra til å spre denne føre-var-baserte tilnærmingen til GMO.
Nettverk for GMO-fri mat og fôr
Formål:
Nettverket skal bidra til å opprettholde en restriktiv praksis overfor GMO i Norge i en situasjon hvor lovgivning og næring er under press, og gjennom informasjon og andre tiltak bidra til å spre denne føre-var-baserte tilnærmingen til GMO.
Organisering
De undertegnede organisasjoner utgjør Nettverk for GMO-fri mat og fôr.
Organisasjonene har sluttet seg til en felles plattform som danner grunnlaget for samarbeidet.
Arbeidet koordineres for tiden av Norges Bygdekvinnelag i samarbeide med Utviklingsfondet. Fordi organisasjonene er svært ulike i organisering og virksomhet kan det variere hvilke enkeltsaker organisasjonene vil engasjere seg i. Det forventes aktiv tilslutning fra den enkelte organisasjon i saker som nettverket arbeider med.
Det tas sikte på halvårlige nettverksmøter der organisasjonene orienterer hverandre gjensidig om GMO- arbeidet og planlegger videre samarbeid.
Ved behov vil nettverket innkalle til møter på kort varsel eller behandle saker elektronisk.
Nettverket informerer hverandre via felles e-postliste når interessante ting dukker opp.
Nettverket vil arbeide for midler til en deltidslønnet koordinator.
Følgende organisasjoner er tilknyttet nettverket:
Biologisk-dynamisk Forening
Coop Norge Handel
Debio
Framtiden i våre hender
Greenpeace
Grønn Hverdag
Natur og Ungdom
Norges Birøkterlag
Norges Bondelag
Norges Bygdekvinnelag
Norges Bygdeungdomslag
Norsk bonde- og småbrukarlag
Norsk landbrukssamvirke
Norges Naturvernforbund
Oikos – fellesorganisasjon for økologisk produksjon og forbruk
SPIRE, Utviklingsfondets ungdomsorganisasjon
Utviklingsfondet
Plattform for samarbeidet i Nettverk for GMO-fri mat og fôr:
Nok og trygg mat til alle – alternativer til GMO:
Retten til mat er en grunnleggende menneskerettighet. For å produsere nok mat til en raskt voksende verdensbefolkning er det nødvendig med økt satsing på bærekraftig matproduksjon. Etter vår mening bidrar ikke dagens genmodifiserte organismer (GMO) til en ønsket utvikling. Vi ønsker mer uavhengig forskning på GMO og større fokus på hvordan matproduksjonen kan økes gjennom velprøvde og økologisk forsvarlige produksjonsmetoder. Allsidig småskalalandbruk og agroøkologiske metoder anbefales som strategi for økt matsikkerhet av stadig flere forskere. Dette kommer blant annet fram i rapporten International 1)Assessment for Agricultural Knowledge, Science and Technology for Development (IAASTD) som ble publisert i 2008 med støtte fra FN og Verdensbanken[1].
Vi sier nei til GMO i mat og fôr fordi:
Usikker teknologi
Dagens metoder for å overføre gen fra en organisme til en annen er upresise og lite forutsigbare. Genteknologien skiller seg fra tradisjonelt avls- og foredlingsarbeide i radikalitet og tempo. Dette betyr i praksis at det kan være vanskelig å oppdage og forhindre utilsiktede negative virkninger før genmodifiserte organismer er tatt i bruk i stor skala. Vi har også lite kunnskap om hvordan miljøbetingelser som forskjeller i dyrkingsforhold påvirker alle disse prosessene.
Uønskede effekter på miljø.
Vind og insekter sprer pollen fra genmodifiserte planter over lange avstander slik at de krysses med ville planter og konsekvensene av å slippe GMO-er inn i gen-rike områder er ikke kjente. Giftproduserende planter produserer gift gjennom hele vekstsesongen, og i langt større mengder enn ved konvensjonell sprøyting. På grunn av ustabilitet i GM-planten kan plantegiften også drepe insekter som er viktige for pollinering av plantene. Det er også eksempler på at ugrasplanter er blitt motstandsdyktige mot ugrasmidler.
Usikkerhet rundt helseeffekter.
Det finnes svært lite uavhengig forskning på skadevirkninger som følge av å dyrke og/eller spise GMO. Enkelte forskere antar at de mest sannsynlige helseeffektene relatert til GMO vil dreie seg om økte problemer allergi, matintoleranse og stoffskifteendringer. Ingen kan i dag si med sikkerhet hva de langsiktige konsekvensene kan bli for mennesker og dyrs helse ved produksjon og konsum av GMO. Sprøytemidler som kreves brukt som en pakke sammen med sprøytemiddelresistente GMO-er er allerede en trussel for dyr- og menneskers helse.
Retten til å velge.
Norske forbrukere forventer at maten de kjøper er trygg. Det er et politisk ansvar å sørge for at miljø- eller helseskadelige produkter ikke blir godkjent for salg. Så lenge usikkerheten knyttet til konsekvensene av GMO fremdeles er stor, ønsker vi at norske myndigheter skal fortsette sin restriktive politikk og ikke godkjenne GMO produkter. Dersom produkter som er fremstilt ved hjelp av, består av eller inneholder GMO likevel kommer inn på det norske markedet, må disse merkes tydelig. Dette gjelder også matvarer fra husdyr eller oppdrettsfisk som er fôret med GMO.
Det har vist seg nesten umulig å holde GMO adskilt fra det konvensjonelle landbruket. Sammenblandingen kan skje hele veien fra jord til bord.
Jo større arealer som dyrkes med GMO globalt, jo vanskeligere vil det bli å få tak i garantert GMO fri mat og såkorn fordi sameksistens viser seg vanskelig i praksis. Internasjonalt har dette blant annet fått store konsekvenser for økologisk landbruk. Den sikreste måten å sørge for valgfrihet framover er derfor å etterspørre ikke genmodifiserte produkter i dag.
GMO er uønsket.
Sterke allianser av forbrukere, bønder, solidaritets- og miljøorganisasjoner arbeider aktivt mot GMO i alle verdensdeler. Flertall av forbrukere og bønder i Europa sier klart nei til GMO. Mer enn 260 regioner, over 4500 kommuner og andre lokale enheter og tusenvis av bønder og matprodusenter i Europa har erklært seg selv "GMO-fri". Det verken dyrkes eller importeres GMO i Norge i dag. Samtlige norske landbruksorganisasjoner sier nei til å ta i bruk GMO.
Lite nytte i dagens GMO-er.
Etter 20 år med kommersiell dyrking av GMO er det fremdeles bare to egenskaper som dominerer, nemlig motstandsdyktighet mot bestemte sprøytemidler og planter som skiller ut en egen gift mot insekter. Til tross for milliardinvesteringer fra agroindustrien har ikke genmodifiserte planter bidratt til vesentlige økninger i avlingsnivå. Tvert imot viser nye forskningsresultater at agroøkologiske dyrkingsmetoder og tradisjonelt foredlings arbeide har gitt større avlinger per areal[2].
Mister mangfold og kontroll over såfrø og matfatet.
Dagens genmodifiserte planter forsterker bruken av ekstreme monokulturer, noe som truer det biologiske mangfoldet både av matplanter og dyreliv Genmodifiserte planter er patentbeskyttet en rekke ganger, både ved enkelpatent, prosesspatenter og artspatenter. I takt med utbredelsen av patenterte GM-planter mister i tillegg bøndene kontroll over såkornet. Det er dyrt eller ulovelig å ta såkorn fra egen avling når planten er patentert.Dette gjør bønder enda mer sårbare.
For å fremme en bærekraftig matproduksjon er vi avhengig av et biologsk mangfold av planter tilpasset lokale forhold. Dette er viktig for å kunne møte de klimaendringene vi står overfor.
U-land presses.
Selskaper som eier genteknologien øver press på utviklingsland til å akseptere sine GM-’er. Under sultkatastrofen i det sørlige Afrika for noen år siden, ga USA og Verdens matvareprogram landene kun valget mellom å godta ”GM-nødhjelp” eller ingen hjelp. Det er stor motstand mot GMO i de fleste utviklingsland.
Norsk lovverk
Den norske genteknologiloven er blant verdens strengeste, med krav til at
genmodifiserte produkter må bidra til bærekraftig utvikling for å kunne
bli godkjent. Vurderingskriteriene om etikk og bærekraft i genteknologiloven bør også
innarbeides i Matloven for å sikre en enhetlig behandling av GMO i norsk
forvaltning. Det er etisk uakseptabelt å åpne for import og bruk av GMO dyrket i andre
land som ikke er tillat dyrket i Norge.
1) http./www.agassessment.org
[2] http://www.ucsusa.org/assets/documents/food_and_agriculture/failure-to-yield.pdf
