Anbefaler gratis skolemåltid
Ekspertene bak rapporten «sunnere matomgivelser i Norge» mener det haster å få nordmenn til å spise sunnere. De konkluderer med at et skolemåltid til alle er et av de viktigste tiltakene.
Mener alle kommuner bør tilby barn et skolemåltid
Et gratis skolemåltid for alle vil være et godt tiltak for sosial utjemning og folkehelse. Det kommer fram i rapporten «sunnere matomgivelser i Norge». Den som ledet forskingen var Liv Elin Torheim, professor i samfunnsernæring ved OsloMet. Norges Bygdekvinnelag har gratis skolemat til alle som en av sine kampsaker fram mot Stortingsvalget 2021. Vi stilte Torheim noen spørsmål om denne ferske rapporten.
Et skolemåltid kan være en god måte å nå kostholdsmålene
- Kan du si noe om den samfunnsmessige nytten av et skulemåltid være større enn omkostningene (fedme og folkehelse)?
- Anbefalingene i rapporten ble laget av et ekspertpanel. Begrunnelsen som ble gitt for anbefalingen om at kommunene bør tilby et skolemåltid, var at for å nå målene om sunnere kosthold blant barn (økt inntak av frukt, grønnsaker og fisk og redusert inntak av sukker og mettet fett) må det sterkere virkemidler til enn bare kommunikasjonstiltak. Ekspertpanelet mente at det å tilby et enkelt skolemåltid vil være en god måte å nå kostholdsmålene. Det å legge til rette for sunne kostholdsvaner blant barn har vist seg å gi sunnere kostholdsvaner også senere i livet, og vil derfor kunne bidra til å redusere forekomst av overvekt og fedme i befolkningen.
Skolen bør være en viktig helsefremmende arena
- Hva er deres viktigste melding til politikerne for å få til et skolemåltid for alle?
- Usunt kosthold og fedme er et folkehelseproblem som må tas på alvor og som krever innsats på de arenaene hvor barn ferdes. Barn tilbringer svært mye tid på skolen og skolen bør være en viktig helsefremmende arena. Her kan skolemåltidet spille en viktig rolle. Det kan ses på som et ledd i å oppfylle folkehelseloven. Dette er også i tråd med barnekonvensjonen som sier at barn har rett til å vokse opp i gode og helsefremmende omgivelser med sunn og fullgod mat.
Vil bidra til å utjevne sosiale forskjeller
- De legger stor vekt på sosial utjevning, stemmer ikke det? Hvorfor har dere vurdert skolemåltid som et viktig tiltak her?
- Det er ganske stor forskjell i kosthold mellom ulike sosiale grupper og dette bidrar til den sosiale ulikheten i helse vi ser i Norge. Skolemåltidet kan bidra til å utjevne slike sosiale forskjeller og dette er vist gjennom flere forskningsprosjekter. I rapporten fremheves det at som et minimum bør elevene få gratis frukt og grønnsaker i løpet av dagen.
Lokale tilpasninger
- Hva med skoler som ikke har kantine?
- Det er flere prøveprosjekter som pågår hvor man ser på mulighetene for å servere mat uten kantine. Det er nok behov for lokal tilpasning med involvering av foreldre, barn og lærere for å finne løsninger som har støtte blant de berørte og som er mulig å gjennomføre.
Samfunnet må ta ansvar for å sikre bedre ernæring
- Har vi for lite søkelys på ernæring i samfunnsdebatten i Norge? Legger vi for mykje av ansvaret for eit sunt kosthold for barn på foreldra – og for lite på samfunnet?
- Ekspertene i ekspertgruppen som kom med anbefalinger i rapporten, etterlyste i hvert fall at samfunnet skal ta større ansvar for å sikre bedre ernæring – særlig på de arenaene som er et offentlig ansvar, som i barnehage, skole og på offentlige institusjoner. Disse offentlige arenaene bør gå foran og tilby sunn og god mat både for at befolkningen skal få et sunnere kosthold, men også for å vise at de tar dette på alvor. Et større offentlig ansvar betyr ikke at foreldre skal fritas for ansvar – det som skjer hjemme har størst betydning for hva barna spiser. Men – samfunnet må se på hvordan de kan støtte foreldre og barn slik at det blir enklere å ta sunne valg – og der kommer sunne måltider i barnehage og skole inn.
Hva vi velger å spise er påvirket av mange ulike faktorer, deriblant matomgivelsene. Matomgivelsene dreier seg blant annet om hvilke matvarer som er tilgjengelige for oss, hva de koster og hva som markedsføres – alt dette har stor betydning for hva vi velger å spise, som igjen påvirker helsen vår. Matomgivelser kan i stor grad påvirkes gjennom utvikling og implementering av politikk og tiltak.
I Norge er usunt kosthold blant de viktigste risikofaktorene for sykdom og tidlig død. Forekomst av fedme øker i den norske befolkningen. Rapportens overordnede målet er å stimulere myndighetene til økt innsats for å fremme sunne matomgivelser og forebygge overvekt, fedme og kostholdsrelaterte ikke-smittsomme sykdommer. Denne rapporten presenterer en vurdering av norske myndigheters politikk og arbeid for å skape sunnere matomgivelser opp mot internasjonalt beste praksis.
Et ekspertpanel bestående av 34 uavhengige norske eksperter innen ernæring og folkehelse har vurdert norsk politikk opp mot internasjonalt beste praksis når det gjelder å skape sunnere matomgivelser. Ekspertene kom med 25 konkrete forslag til hva myndighetene kan gjøre for å få nordmenn til å spise sunnere. Noen av anbefalingene de mener er gjennomførbare er:
- Regulering av matpriser. Ekspertene anbefaler myndighetene å bruke prisvirkemidler for å fremme sunn mat og innføre sukkeravgift.
- Myndighetene bør trappe opp innsatsen for sunn mat i barnehagen og skolen. De bør også pålegge alle kommuner å tilby et enkelt skolemåltid.
- Ekspertpanelet i prosjektet var spesielt opptatt av at det er et klart behov for økt innsats fra politikere. De etterlyser en bedre og mer samordnet ledelse når det gjelder ernæringspolitikk.