Hopp til hovedinnhold
Norges Bygdekvinnelag vil ha eit mangfald av gode norske varer i butikkane.

Norges Bygdekvinnelag vil ha eit mangfald av gode norske varer i butikkane.

Forslag til ny lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden

Norges Bygdekvinnelag er glade for at Regjeringa endeleg vil innføre lov om god handelsskikk.

Lov om god handelsskikk er eit av fleire tiltak Regjeringa vil innføre for å auke konkurransen og hindre uønska forretningskultur i daglegvaresektoren. 

Forbrukarane sine interesser
Norges Bygdekvinnelag har jobba for å få på plass lov om god handelsskikk i fleire år, og er glade for at det endeleg ser ut til å komme på plass. 

- Ei slik lov er viktig for å trygge forbrukarane sine interesser. Det er berre tre daglegvareaktørar som bestemmer kva utval vi har tilgang til i matbutikkane i dag. Når alle utreiingar syner kor vanskeleg det er for små leverandørar å få sine varer inn i butikkane er det heilt klart at ein treng køyrereglar som sikrar redelege forhandlingar, seier Cesilie Aurbakken som er generalsekretær i Norges Bygdekvinnelag. 

Her kan du lese Norges Bygdekvinnelag sine innspel til forslaget til lov om god handlesskikk som vart sendt til Nærings- og fiskeridepartementet i Oslo, 7. juni 2019:

Høringssvar - forslag til lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden
Norges Bygdekvinnelag viser til Nærings- og fiskeridepartementet sin invitasjon til høring på forslag til ny lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden.

Norges Bygdekvinnelag er en forbrukerorganisasjon med 13 000 bevisste forbrukere. Vi støtter forslaget om å opprette Lov om god handelsskikk og tilhørende tilsyn. Vi ser frem til en lov og et tilsyn som kan bidra til en mer velfungerende verdikjede for mat, og som skal styrke forbrukernes interesser.

§ 1 Formål
Forbrukerne er opptatt av kvalitet, mangfold av varer, tilgjengelighet og pris. Men, forbrukerens interesser er også knyttet til hvordan maten produseres og omsettes. Norges Bygdekvinnelag vil understreke at prisen på varene må gjenspeile de reelle kostnadene knyttet til produksjon, videreforedling og omsetning. Det blir av den grunn feil å fokusere spesifikt på lave priser i formålsparagrafen. Norges Bygdekvinnelag støtter derfor forslag til alternativ formulering av formålsparagrafen:

§ 1 Formål Loven skal bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser ved å hindre uredelighet og vilkårlighet i kontraktsforhold mellom næringsdrivende i dagligvaresektoren. Ved håndheving av loven skal det tas særlig hensyn til forbrukernes interesser.

§ 3 Myndighetene for dagligvaresektorens oppgave og organisering
Norges Bygdekvinnelag mener tilsynet må opprettes som et uavhengig offentlig organ med selvstendig beslutningskompetanse. Dette er viktig for at tilsynet skal kunne ha den nødvendige tilliten hos aktørene i verdikjeden. Vi ønsker at tilsynet skal ha en aktiv rolle og selv ta initiativ i saker som trenger oppfølging. Dette tilsier at tilsynet må lokaliseres tett på aktørene de skal føre tilsyn med.

I forslaget til lovtekst er «… utgi årlige rapporter om utviklingen i næringens kontrakts- og handelspraksis» fjernet. Norges Bygdekvinnelag mener punktet om årlig rapportering bør inn igjen i lovteksten. Det er avgjørende å ha en form for rapportering for å sikre at tilsynet fungerer ut ifra intensjonen. En årlig rapport kan være et viktig bidrag for å korrigere tilsynets arbeid. Åpenhet om temaet kan dessuten bidra til en god debatt om videre arbeid for en velfungerende verdikjede for mat. Bygdekvinnelaget mener tilsynet selv skal bestemme omfang og ressursbruk i arbeidet med årlig rapport.

Forbrukernes interesser
Norges Bygdekvinnelag som forbrukerorganisasjon er opptatt av å sikre et bredt vareutvalg i hyllene. Vi er særs bekymret for at den økende andelen av kjedenes egne merkevarer (EMV) i butikkene skal gå på bekostning av andre merkevarer, og leverandørers muligheter for innovasjon.

Vi vil vise til vårt avsnitt om EVM i vårt høringssvar på NOU 2013: 6
Som forbrukerorganisasjon er Norges Bygdekvinnelag opptatt av å sikre matmangfold, produktutvikling og produksjon. Bygdekvinnelaget mener blant annet at lokalmatprodusenter er viktige både som kulturbærere av mattradisjoner, i tillegg til innovasjon og utvikling av det norske matmangfoldet. Man ser at en rekke EMV produkter er svært like eksisterende produkter. Om merkevarer erstattes av EMV av dårligere kvalitet og lavere pris blir det et tap for forbrukerne. Produsentene sin frykt for kopiering av nye varer kan føre til mindre innovasjon og dårligere matmangfold.

Utgangspunktet for arbeidet med forslaget til lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden, var den skeive maktfordelingen mellom dagligvarekjedene og leverandørene. Norges Bygdekvinnelag mener derfor tilsynet har et særlig ansvar for å forebygge denne uheldige utviklingen som beskrevet ovenfor.

Avslutning
Behovet for en lov om god handelsskikk med tilhørende tilsyn er nødvendig for å sikre effektive forhandlinger og klare kontraktsforhold. Dette er et steg på veien til en sunnere konkurranse og for å sikre forbrukeren kvalitet og mangfold av matvarer.
Nå haster det å få på plass Lov om god handelsskikk.

Med vennlig hilsen Norges Bygdekvinnelag

Følg med på saka
I 2011 sette Regjeringa ned eit utval for å matkjedeutvalet sin NOU 2011:4 Mat, makt og avmakt— – om styrkeforholdene i verdikjeden for mat. Utreiinga synte blant anna at styrkeforholda mellom aktørane i verdikjeden for mat har var skeive. I 2012 blei det oppnevnt eit utval som skulle utreie korleis prinsippet om god handelsskikk i dagligvarebransjen og omsynet til forbrukerne best kan ivaretakast i  lovgjevinga. Lovforslaget var på høyring første gang i 2013 med NOU 2013: 6 God handelsskikk i dagligvarekjeden.

 Her kan du følgje saka og sjå på kva som har skjedd opp gjennom åra!

I vedlegget under kan du lese Norges Bygdekvinnelag sine innspel til høyringa om Lov om god handlesskikk i 2013!

 

horingssvar_til_lmd_nou_2013.6_god_handelsskikk_i_dagligvarekjeden.pdf