Hopp til hovedinnhold
Generalsekretær Cesilie Aurbakken og styremedlem Grethe Brundtland, Norges Bygdekvinnelag.

Generalsekretær Cesilie Aurbakken og styremedlem Grethe Brundtland, Norges Bygdekvinnelag.

Høring: Sett av midler til å etablere skolematordninger

I Statsbudsjettet 2016 oppfordrer Norges Bygdekvinnelag til å sette av tilskuddsmidler til skoler som ønsker å etablere skolematordninger.

Under Helse- og sosialkomiteens høring til statsbudsjettet, var Norges Bygdekvinnelag klar på at vi fortsatt ser behov for et gratis skolemåltid for alle grunnskoleelever.

– Et gratis skolemåltid er en måltidsordning som vil bidra til å utjevne sosiale forskjeller, bedre konsentrasjon og læring, og vil kunne gi bedre folkehelse på kort og lang sikt, forklarer vi i Bygdekvinnelaget.

VI SAVNER TILTAK I FORSLAG TIL STATSBUDSJETT

Regjeringen ønsker ikke å innføre gratis skolemat slik Bygdekvinnelaget vil, men Regjeringen ønsker å støtte opp under skoleeieres innsats for skolemat og vil utrede ulike måltidsordninger i skole og barnehage nærmere.

Det fremgår av den nye Folkehelsemeldingen («Mestring og muligheter», Meld. St. 19 (2014–2015)):

 «Grunnlaget for gode vaner legges tidlig i livet, og forhold i barndommen har stor betydning for helsen senere i livet. Det er et langsiktig mål at alle barn og unge skal ha tilgang til sunne måltider i trivelige rammer i skole og barnehage, og at det innenfor dagens ordning skal legges til rette for daglig fysisk aktivitet i skolehverdagen». (3.4.1).

Folkehelsemeldingen inneholder gode intensjoner, men Norges Bygdekvinnelag savner tiltak i budsjettforslaget for 2016 som bringer oss nærmere Regjeringens langsiktige mål om at alle barn og unge skal ha tilgang til sunne måltider i trivelige rammer i skolen.

Erfaringer fra ulike ordninger med skolemat, blant annet fra Nord–Trøndelag, viser at skolemåltidet har positiv effekt på læringsmiljøet. Dette skjer gjennom økt konsentrasjon og færre konflikter blant elevene.

Til Statsbudsjett 2016 ber Norges Bygdekvinnelag om at det settes av midler for å initiere til måltidspartnerskap, slik det fremgår i Folkehelsemeldingen. På denne måten kan skoler som ønsker å tilby elevene et skolemåltid få drahjelp til å utløse andre finansieringskilder og samarbeidspartnere.

EKSTRA TID TIL KROPPSØVING

Norges Bygdekvinnelag støtter Regjeringens budsjettforslag om et treårig forsøk med ekstra tid til kroppsøving og fysisk aktivitet på ungdomstrinnet, hvor et utvalg ungdomsskoler vil få rundt fire timer fysisk aktivitet og kroppsøving i uken. Det legger til rette for at skolene sikrer daglig fysisk aktivitet for alle elevene uavhengig av bosted.

FRIVILLIGE ORGANISASJONER KAN SKAPE BEDRE FOLKEHELSE 

Det er flott at Regjeringen ønsker å samarbeide med frivillige organisasjoner innenfor folkehelse. Vår erfaring er at vi som frivillig organisasjon har vært med på å gjøre en forskjell gjennom våre målrettede nasjonale satsinger knyttet til folkehelse de siste årene, men satsingene har vært avhengig av ekstra midler.

Bygdekvinnelaget ser at vi kan være en ressurs og et supplement til den praktiske matopplæringen og et viktig bidrag i folkehelsearbeidet.

– I 2014 gjennomførte Norges Bygdekvinnelag et landsomfattende folkehelseprosjekt som vi ga navnet «Aksjon sunn matglede». Målet med aksjonen har vært å skape sunne matvarner, matglede og øke den praktiske kunnskapen om råvarer og matlaging i befolkningen. I løpet av 2014 arrangerte de lokale bygdekvinnelagene over 250 kurs over hele landet, med mer enn 4 000 deltagere, uttaler Cesilie Aurbakken, generalsekretær i Norges Bygdekvinnelag.

Med midler fra det offentlige og det private, kombinert med dugnadsinnsatsen som gjøres lokalt, utløser vi sammen stor aktivitet. Norges Bygdekvinnelag ber om at det settes av midler over statsbudsjettet til frivillige organisasjoner som kan bidra til å nå målet om bedre folkehelse gjennom et sunnere kosthold og fysisk aktivitet.