Gratulerer til Frostadheia bygdekvinnelag

Med deres 50 års dag.

 

Ei dame i sine beste år,

Og vi håper det i de neste 50 består.

Det var en desemberdag i 1973,

Noen driftige bondekvinner fant på å starte det.

Den 6/12 kom Dagny Hage og stiftet laget.,

Hun var gammel i gamet og kunne faget.

Uten dette hadde bygda vår vært trist,

Det er i iallfall sikkert og visst.

Første møte hos Anne Marie fant sted,

Hun studieleder ble.

Formann ble Anne Stenhjem og Jorunn sekretær,

Og hun var bare svær. Nestformann var Ingunn,

Som kasserer var Oddlaug et funn.

I 74 var det 21 betalende medlemmer

Så mange er med og bestemmer.

Bygda er ikke gammel skrev jeg i 2013,

Nå er jeg gammel sjøl og svetten.

Jeg er så gammel at jeg husker litt arbeid og slit,

Fullblods bondekone, jeg kom aldri dit.

Jeg er nå så gammel at jeg husker litt arbeid og lange dager,

Om det ikke kan sammenlignes med 30-40 åras plager.

Vi kan takke de gamle bureiserne for deres mot og styrke,

Det er deres fortjeneste at det ble vårt yrke.

De gikk på jorda med spade og hakke

Og det ble nok noen rygger skakke.

Vi var av de yngste da vi kom til vår gård,

Nå kunne vi ha sittet på kår.

Rart å tenke på

Men for våre unger det ikke lå.

Jeg må si jeg beundrer de unge som har tatt over gård og grunn,

Det er en gjeng med friskt mot og en tankegang sunn.

Bondeyrket har vi enda kjært, og vi har mye lært.

For oss som var med de første år, var bondekvinne et hedersnavn.

Og vi led ikke av noe savn.

Så ble det tider med bønder og deltidsfruer,

Og mindre og mindre kuer.

Laget hadde sin faste stamme,

Vi prøvde verving, men mange ble passive i ramme.

Når jeg tenker tilbake, blir jeg fylt av mange gode minner

Og ser for meg mange øyne som skinner.

Da de kom sammen til møte hver 4. tirsdag

I festlig lag

 

Det var Ella, Anne Vikan, Reidun, Dagny, Kirsten, Rønnaug, Karen, Fru Foss,

Lillian, Jorunn og Liv

De siste i nyere tid.

Vi vil minnes alle med glede vi.

Det har aldri vært overlag med mat,

Ei kake og smørbrød på fat.

Formenn, eller leder nå, har vært legg å få,

Noen har gått igjen flere ganger å.

Det starta med Anne, Anne Marie, Jarlaug, Berit, Marit h, Elsa Torske, Marit K,

Og om igjen de kom, da de fikk tenke seg om.

Første sak var skolemelk, og brev til Vestre,

Han syntes nok ikke brevet var det beste.

Han skrev det var litt krast,

Vi syntes det hadde hast,

Men det gikk ei stund før det ble

Godt at det gikk i orden det.

Mye har vært debattert og klaga på

Fartsgrense nedi bygda å.

Men ikke i bakken min,

Så der er det fremdeles kattesvinn

Men bakketopps skilt kom opp

Uten at mange tenker litt stopp.

Vi skjønte fort at inntekt måtte vi ha

Vi starta opp med julemesse på Gartnerhallen da,

Senere Moldstad og til slutt på bedehuset,

Det ble hekla, sydd og på strikking ble vi ruset.

Etter noen år skjønte vi det ble for mye å gjøre

De fleste hadde jo mere føre.

Det ble vårbasar med lapskaus og grøt,

Og pengene inn i kassa fløy.

Senere ble det ballbasar som enda er populær,

Driftige balldamer klappa de fine og svær.

Folk kommer sammen for mat og en koselig prat,

Og det bugner på fat.

Dessert og kaker, som himmelsk smaker.

Der får laget største inntekta si.

Og kasserer har vært veldig blid.

Loddsalg og gevinster fine,

Vi ser ikke ei sur mine.

Bygdefolket skal den rosen ha,

Til å ta lodd har de alltid vært kjempebra.

Inntekt blir det på St.Hans ved Gåsvatnet med bål,

Og mange har dette som mål.

Iallfall om været er bra.

Men kan jo grøten på bedehuset ta.

Siste åra har det blitt gapahuk så grøten er tørr,

Det hender jo at det regner gjør.

Ja BKL har bært mat, grøt, og kaker i mange sammenhenger

Og en god prat med bygdefolk er noe som fenger.

På jordbruksdager, adventslunsjer, 17. mai,

Fru Guri, skole og barnehager,

kirkekaffe og til andre som trenger mat

har det blitt mange kjeler og fat.

I gamle dager starta vi året med eldrefest,

Grensen var 60 for å være gjest.

Jammen hadde vi tid og moro selv

Om det ble et kakevel

Det var en stilig fest i bunad med bondesang,

Andakt og juletregang.

Skjetser og moro, ser enda for med Kirsten og Jorunn med gammelpoteten sin

Det var fengende, du store min

Bjørg og Bjørnar har vært en gave for oss i den sammenheng

De hadde ofte en liten lydhør gjeng

For er det noe bygdekvinner kan, er det vel å skravle hvis de ikke er altfor travle.

Besøk på aldershjem og sykestue vi gikk igjen

De satte pris på det, kvinner og menn.

Og vi kom med de gamle og Gubbliners var med

Ei flott underholdning det.

Ei tid var det Turmars å gå

Fakkelstaffett kom og noen så på,

Matpakkedag og museumsdag,

Da var det grøt og lag.

Kanalfydding etter mangt et natursvin

Det verka mang en gang i ryggen min.

Penger kommer inn og penger forsvinn

Bedehuset har vel stått hjertet nær,

Og der har BKl vært svær,

Såpass kan vi si

Men så har vi vært takknemlige for å bruke det vi,

Kirke, skole, barnehave, musikklag og skolekorps, sykehjem,

Og aldershjem, har vi

Gaver eller penger gitt.

Bofellesskap, hjelpemidler, polsk ungdom, ukrainere og Fru Guri har fått sitt,

Tit vann i Sudan, Kenya, indianere i Equador, til Senegal

Flom på Østlandet, ras på Island, og Nei til EU, Hjelp til Amadia,

Hjelp og glede og Guatemalaprosjektet.

Å glede og gi er bestandig kjekt.

Alle som runder når de en viss alder når

Flotte blomster av BKL får

Flinke kasserere har laget hatt,

Om noen ganger de på kassa satt.

Adoptivbarn hører også med fra utlandet

Emilinda Lanrang, Evangeline, Augusto, Bernie, Nesli og Johanne.

Studieledere har kommet og gått

Og mye lærdom har vi fått.

Møteledelse og taktikk, Hagen vår som Jarlaug sa,

Det blir nok mang en Edens have da.

husmor trim, Takk for melka, bunadskurs, godt matvett og ostedemonstrasjon.

Bondekvinnas rettigheter i Eu

Vi er ikke der ennu.

Litt tungt sto det i en anmerkning der.

Så vi får være glade vi er der vi er.

Norske matretter og gamle matretter til nupereller, filting og holde kurs,

Arbeidsstilling og kroppsbruk, til tun og gårdshage rundt hus

Blomsterdekorasjoner, påske og juledekorasjoner, akvarellkurs,

Milkshake og gammelost, Marianne med smørbrødkurs,

Kjenn dine rettigheter, så har det vært lefsekurs i sus og dus.

Der var de gode de gamle og lærte de yngre med.

Jeg har aldri hatt sansen for det.

Nå har de yngre blitt eldre, men står på den dag i dag.

Og lar de yngre saltfiskball og lefse å lag.

I 98 ble et lefseparti borte, som sunket i jorden

Og i fryseren sin dukket Jorunn

Saken var, det var for mange i pakkene

Ikke rart det ble plunder av det.

I 1978 fokk Ella og Anne Viken reise til Høvringen på tur

Slappe av, nyte god mat og flott natur.

Jeg har den uvane for å skrive for mye

Men dere får bare ta det bryet,

Å høre på meg denne gang,

Karrieren er lang.

4 prologer ligger i safen og dette blir den siste

Ikke rart jeg ingenting vil miste.

Vi var gode til å reise på tur,

Og Sigmund sjåfør var aldri sur

Når vi kom skravlende inn i bussen

Nesten like gode som russen

En gang en mann spurte om vi kom fra Reitgjerdet,

Han trodde noe riktig galt var på ferde.

 Vi reiste til Averøya, Hitra og Frøya,

Trondheim på Oppdal vi overnatta.

Til Molde og Fræna, Torvikbukt, Angvika, Sunndalsøra,

Tingvoll og byen hjem.

Til Kristiansund, Halsa, Kyrksæterøra, Skarsøya, Ørlandet,

Frol og Stiklestad, på hytte til fjells det var.

Invitert av Frol bondekvinnelag vi var.

Vi hadde også med våre menn

Men turen var trivelig den.

Vi overnatta hos koselige ektepar,

Som gjestfrie var.

Og på hellig grunn vi satte oss ned,

På Stiklestadspelet, det var andektig det.

Til Gjermundnes, Tresfjorden med ridderost, Todalen med Rododendron

Fra Molde over Skaret og Atlanterhavsveien vi reiste og lo.

I 1987 gikk turen til Oslo og Hellerudsletta,

Der spilte TNT og vi fikk hetta.

Landbruksutstilling og menna med,

Det var koselig det.

I 1997 vi med Produksjonslaget spleisa

Til Hamar gikk reisa.

Til jordbruksbygda Stange med gårder store,

Og gulrotåkre større en våre jorder.

Det var en flott tur må jeg si,

Det tror jeg alle var enige i.

I 92 kunne vi bli med Produksjonslaget til Namdalen

Og se Gartnerhallen i Trondheim.

Det var interessant for dem.

At Daghild er tøff, vet vi jo,

Til Trondheim med henne som sjåfør vi dro

Det siste var blåtur til Aure jeg leste,

De er vel ofte på farten de fleste.

I mai 88 holdt vi årsmøte for Møre og Romsdal fylkes bondekvinnelag

Det var en solfylt dag og passe jag.

Mange tok turen til øya i nord

Mange vil si den beste plassen på jord.

Det var 140 deltakere som kom

Og de skulle jo ha mat og husrom

Det gikk da bra.

De fleste ville overnattingsgjester ha.

Det ble ei travel helg med mye mat og stress

Me BKL var i sitt ess

Den største oppgaven vi har hatt,

Det var på fortida ta fatt.

På bureisernes sine historier bevare.

Og på lydbånd og papir fikk vi svaret,

På hvordan bygda ble til.

Der den ligger frodig og gild.

Det er en historie vi ikke må glemme

Men i hjertene våre gjemme.

Daniel Fredly fikk satt sammen alt til ei bok.

Ikke lange tida det tok.

10000 måtte vi låne

Det gjorde vi uten å dåne.

I 86 gikk boka i trykken

Og stor var lykken.

500 bøker ble henta på Orkanger av Daniel og meg,

Litt hard på gasspedalen var han, skummelt nok syntes jeg.

400 kr ble prisen og en julegave fin.

Som mange kjøpte til familien sin

Salget gikk bra og det dalte,

Men lånet vi fort betalte.

Siden fikk vi en lys idé

Det var ikke så rart det.

En bygd i mørket hadde vi,

Trist å se på vinterstid.

Nå ville vi ha lys på Rom, 8 punkt,

Om løftet ville bli litt tungt.

Vi gikk for nye stolper og Marit K ble sjef for det,

Stor hjelp av Alf Egil, Junge og Birger det ble.

Andelsbrev, dugnad og lån. 9.12-1993 ble lyset tent

Til Rom gikk ferden for store og små, som var spent

Vi følte oss som i den 7. himmel da vi så oss om.

Dette var vår dom

9.1-1994 ble 20 års jubile med lys som tema

Og alt gikk etter skjema.

Solvår Skogen Sæterbø fra Valsøyfjord var vår gjest,

På denne jubileumsfest.

På Moldstad lot vi oss rive med,

Det ble litt arbeid med det.

Koselig plass å ha jordbruksdager

Og driftige damer lager.

Inne ble det noen koselige rom

Etter noen år vi for energi gikk tom.

Oddlaug og Elsa tok på seg strevet med å holde det i gang,

Men plutselig på siste verset det sang.

Gården betydde mye i bureisernes tid,

Gjennom forsøk de fikk kunnskap om jorda si.

Om hvordan de skulle gjødsle og så

Det ingen jobb som kan gjøres på måfå.

Der må det kunnskap og nøyaktighet til,

Skal det bli som en vil.

Nå ser jeg sjelden den vei når vi kjører forbi,

Tror gården har hatt sin beste tid.

Det var noen år med arbeidskunnskap, men huset ble for smått,

Da er det bedre med bedehuset vårt.

Om bedehusforeningen avholder den, møter alle opp,

Og stemningen er på topp.

Jeg tror laget kan være stolt av sin giverglede,

Og laget er på mange oppdrag til stede.

Vi fant ut for flere år tilbake

At vi kunne sponse litt spising for laget.

Vi farta til Fruen på Guri, Vågarbrygga, Baron Blå,

Havstuene, Hopen brygge, til Annies Gjestekro,

Havkro, Villsaubutikken og stemningen i taket sto.

Nyttårsfest ble til romjulsfest,

Med barna og flyktninger fra Syria som gjest

Og Bjørnar har stilt opp for å spille mang en sang,

Han skulle hatt en tale lang.

Åra går fort,

Rart å minnes alt som er gjort.

I 2018 vi tok det store ansvar å arrangere samråingsmøte for Møre og Romsdal fylkeslag.

Det ble en trivelig dag.

Havfiskesenteret var stedet for møter og mat,

Og Magne hadde havets festbord på fat.

Vellykket var det og vi kunne slappe av,

Nyte det oss tilbake gav.

Vi har reist rundt på årsmøter når det har passa,

For penger har det vært i kassa.

Jeg er takknemlig for å ha vært på mange trivelige steder

Og hatt godt reisefølge med.

De siste åra har vært både tunge og lette,

Corona kom, hvordan skulle laget møte dette.

Det ble digital basar, en moderne vri

Laget gikk inn i ei oppgangstid.

Vi ble eldre, men de yngre oppdaget Frostadheia bygdekvinnelag

Og det var ei glede, for de kunne sitt fag.

Oppfinnsomme og flinke de er

En stor ressurs for bygda vi alle har så kjær.

Det ble utedag ved Gåsvatnet med aktiviteter og sangkafe

Ikke dårlig det.

Julegrantenning og strikkekafe

De har solgt smykker med

Og støtta flyktninger fra Ukraina de har

Som måtte forlate sitt land med alt som var.

17. mai i bygda med traktor tog som går, fra Gartnerhallen til Moldstad hvor bauta av Eivind Gjelsvik står.

Kaffe og mat og leker, trivelig for store og små

Som feire dagen litt lengre kan få

Vår alles kjære Priska steller i stand til Sveits sin nasjonaldag

Selger mat gjør Frostadheia BKL

Kaffe og kaker, pølse i brød,

Ingen lir noen nød.

I september er det Smølamartna på Moldstad gård

Der du spekemat og grøt servert får

Damene stiller opp med karra kaffe med mannfolkprat

Om de kommer for prat eller mat

Vet ikke jeg, men godt kommet på,

Den ros skal dere få.

Jeg synes dere unge er en super gjeng og i Kåre Gunnars våronnsang tar dere kaka.

Med showing og dans.

De fleste blir jo revet med av krumspringene hans

Det liver opp i hverdagens grå

En trillende latter å få.

Fremtiden ser lys ut for Frostadheia BKL

når jeg ser i salen i dag.

Det har bestandig vært lett å få formann eller leder i faget,

Og i jubileumsåret er Marit Holmen leder og kan faget

Hun er verdt et høyt HURRA

For hun gjør sin oppgave bra.

Må bare bukke og takke for at jeg fikk denne oppgaven her,

For jeg har jo Bygdekvinnelaget kjær

Tida i laget vil jeg aldri glemme,

Men i hjertet mitt gjemme.

Så mange, nye og yngre har meldt seg inn

Det trengte vi, flinke, lette, i arbeid og sinn.

Med nye tanker og gjøremål til arbeid de går,

Kjenner jeg glede i hjertet får.

Frostadheia har vokst seg fram gjennom 50 år

Folk har komt, flytta, omskifting på gård.

Vi som er de eldste har mange minner om de gamle, kjære

Av dem vi har mye å lære.

 

Vi har ei bygd der folk bryr seg om deg og meg

og folket kan sammen glede seg.

I denne verden vi lever i dag,

med ufred, krig, vold og jag,

Ligger vi skjermet for det meste.

Og vi har omsorg for vår neste.

For all støtte vi i 50 år har fått

er vi takknemlige i dag,

uten den hadde det ikke gått.

En stor takk til bygdefolket er på sin plass

De har vært med og dratt, mangt et lass.

Dugnadsånd har i generasjoner vært stor,

Blant den som elsker vår moder jord.

Her har dere et yndlingsvers med på deres vei fra meg.

 

Hver dag er en sjelden gave,

En skinnende mulighet.

Hver dag er på ny en nåde,

Som stiger fra himlen ned.

 

Gratulerer med dagen.

 

 

 

Berit Paulsen