Norges Bygdekvinnelag har siden 2018 samarbeidet med Utviklingsfondet og støttet deres prosjekter i Guatemala

Utviklingsfondet har i mange år støttet prosjekter i Guatemala. Gjennom lokale organisasjoner som AMMID (Maya – mam foreningen for forskning og kultur) arbeider Utviklingsfondet for å styrke kvinnegrupper og kooperativer i avsidesliggende landsbyer og urfolksområder, og jobber politisk for å sikre urbefolkningens rettigheter og råderett over naturressurser

I februar arrangerte Norges Bygdekvinnelag medlemstur til Guatemala i samarbeid med Utviklingsfondet. Hilde Kraggerud og Torunn Kallum fra Spydeberg Bygdekvinnelag ble valgt ut til å dra sammen med 6 andre bygdekvinner fra andre bygdekvinnelag i Norge med på turen var også Audun Husby og Marianne Groven fra Utviklingsfondet.

Etter 19 timer på fly ankom vi Guatemala og ble tatt imot av Audun Husby fra Utviklingsfondet. Vår reiseleder og tolk for turen. I Guatemala prater de spansk. Ingen av oss Bygdekvinner var flytende i spansk så det var fint med en som kunne språket og kunne hjelpe oss når vi stod fast og det gjorde vi mange ganger.

De første dagene var vi turister i Antigua som er den gamle hovedstaden i Guatemala og står på UNESCOs verdensarvliste.

Vårt hovedmål for turen var Comitancillo en by nord – vest i Guatemala. Her skulle vi bo en uke og besøke forskjellige landsbyer i området. Her var det ikke mange turister og vi skilte oss raskt ut i mengden. Mange trodde vi var fra USA. Hotellet var av enkel standard og i løpet av den uka var det ikke alltid vann i dusjen eller dårlig vanntrykk. Vannet ble varmet opp i dusjhodet så varmt vann var en luksus. Dette var en utfordring for oss nordmenn som er vant til å dusje hver dag.

Vi besøkte landsbyen San Francisco og ble møtt av AMMID og en storslagen velkomst seremoni med sang og dans.

Et mål for turen var kulturutveksling innen mat og tradisjon. Vi skulle lære bort hvordan vi lager mat på takke. Vi lagde sveler og potetlomper med mel fra Holli Mølle. Det ble delt ut smaksprøver med brunost, syltetøy og spekeskinke fra Norge. Norsk sjokolade er veldig populært blant store og små og man har vel aldri følt seg så omsvermet og populær når man stod der og delte ut Freia sjokolade

Så var det maya damene sin tur til og vise oss hvordan de lagde mat. Her hadde 35 maya damer ofret hver sin høne og laget en stor gryte med nasjonalretten Pepian de pollo en type hønsesuppe.

Mais, gresskar og bønner er en viktig del av kostholdet. Tortillas ble servert til alle måltider. Det ble brukt overraskende lite krydder i maten som vi ble servert. Her skulle vi tatt med oss Gastromat krydder.

Vi besøkte et kaffekooperativ langt opp i fjellene ikke langt unna den mexicanske grensa. På lasteplanet i en picup og ble vi kjørt av gårde inn i et meget ulendt og bratt terreng. Her hadde den norske HMS ansvarlig tatt ferie, men vi holdt oss fast i bilen og noen i troen på at dette kom til å gå bra. Vi kom frem og fikk plukket kaffefrukter og sett hvordan dette ble til kaffebønner. Guatemala er et kaffeproduserende land, men kaffen vi ble servert smakte så lite kaffe at Nescafe Gull var gull verdt å ha med seg fra Norge.

Vi møtte flere engasjerte kvinner som ønsket en endring i sitt liv og en bedre fremtid for sine barn. Ved hjelp og tilrettelegging av AMMID og Utviklingsfondet så tar nå kvinnene ansvar for kunnskap om økt matproduksjon, klimautfordringer og aktiviteter som kan gi familien økt en inntekt. Vi møtte ulike håndverksgrupper som drev med hekling og veving. Det de lagde ble solgt på det lokale markedet og noe ble også med hjem til Spydeberg. Vi bygdekvinner viste dem kunsten å strikke og brikkevev noe som er ukjent håndarbeid i Guatemala.

Det var tørketid i Guatemala når vi var der og naturen bar preg av det. Selv om det var tørke tid kunne det komme styrtregn. Vi så på nært hold hva jordras gjorde med naturen og hvor viktig skog er for å forebygge erosjon. Avskoging er derfor en av utfordringene. Vi besøkte en planteskole hvor målet var å plante ut 70 tusen skogplanter i året for å forhindre dette. I La Reforma en landsby på 3000 m.o.h her oppe i høyden ble det dyrket mais. Her hadde lokale bønder gått sammen og dannet en frøbank av maiskorn. Dette som sikkerhet i tilfelle maisavlingen ble ødelagt pga været.

På programmet stod også et døgn hos en familie. Vi ble delt inn i par og bodde hos hver vår vertsfamilie. Vi fikk ta del i hverdagslivet med matlaging, klesvask og husdyrstell. På landsbygda er det ikke innlagt vann eller wc. Her måtte vi gå langt etter vann eller vaske klær i nærmeste bekk og utedo var helt vanlig. Mat ble tilberedt på en vedfyrt peis og vi fikk være med å lage vår egen tortilla. Vi ble invitert til å ta en chuj, en tradisjonell badstu for mam –folket. Her kunne du ikke ha klaustrofobi for mørke trange rom for chujen var en liten jordhytte med plass til 3 stk på en smal trebenk. Det var som å dra tilbake i tid det døgnet hos den vertsfamilien. Selv om de bodde enkelt, så hadde alle en Iphone på innerlomma.

Etter en uke i Comitancillo dro vi videre og vi var innom flere byer. Chichicastenango kjent for det tradisjonelle maya markedet. Der var det store muligheter for pruting og shopping av alt mulig.

Panajachel en by ved innsjøen Atitlan som er Mellom Amerikas dypeste innsjø også kjent for sine varme kilder. Her fikk badeglade nordmenn testet badetemperaturen. I en

bakgård i Santiago Atitlan besøkte vi Maximon en mayagudom og folkehelgen som er viktig i mayakulturen

Guatemala har mye å lære av Norge når det kommer til kildesortering og søppelhåndtering. Det var mye søppel langs veiene og rundt omkring. Det som ble samlet opp ble brent, som igjen dannet en sur svart røyk som la seg i lufta. Da kom savnet etter Norge og ren frisk luft

Vi har møtt et utrolig stolt, fargerikt og gjestfritt folk. I Norge maler vi husa i 50 forskjellige kjedelige gråfarger. I Guatemala var det sterke farger på klær, hus og selv kirkegårdens gravsteiner var malt i fargerike farger

Dette er et land med stor fattigdom, mange bor i jordhytter og blikkskur med utedo og uten innlagt vann. Takket være en i familien som drar til USA for å arbeide og sender penger hjem kan de bygge seg et murhus på folkemunne kalt et “Amerika hus “, men alle har ikke den muligheten.

Dette var en minnerik tur og en opplevelse for livet Det har gitt oss et annet perspektiv på livet og at mange av våre problemer er i- landsproblemer sammenlignet med deres utfordringer. Vi er heldig som kunne dra tilbake til Norge og leve det livet mange i Guatemala bare kan drømme om.

Torunn Kallum og Hilde Kraggerud 

Noen som vil høre om Guatemala- turen ta kontakt med Torunn mob: 97710148 

Ønsker du å støtte NBKs Guatemalaprosjekt VIPPS 961913