På en solrik tirsdag kveld i juni, gikk vi tur inn til Arvika, den eneste Milorg-hytta i området som fremdeles står. Vi møttes på Tønnerød og gikk innover i skogen langs en skogsbilvei som er bygget i nyere tid.  Etter en halv time tok vi av veien, gikk over ei klopp og opp en bratt sti. Og plutselig lå den lille hytta der innunder en fjellskrent. Hytta blir vedlikeholdt av bonden på Tønnerød, Simen Gjølsjø. Taket er byttet, til å begynne med var det flatt tak som syntes minst mulig i terrenget.

Vi gikk inn etter tur, i den lille hytta på 2,5 x 3,5 meter. Her var det 10 mann som bodde vinteren 1944-45. Det må ha vært utrolig trangt!

Tor-Erik Saxebøl var med oss for å fortelle. Han kan det meste om lokal krigshistorie, og det var artig å høre på.

Rett på oversiden av hytta er det høyeste punktet på Hytteåsen, og der slo vi oss ned for å høre Tor-Erik fortelle. Plasseringen av hytta var nok ikke tilfeldig, hvis man klatrer opp i et tre her, kan man se mye av Østfold, andre siden av fjorden og til Holmenkollen.

Milorg bygde 5 hytter i området, hyttene hadde alle svensk navn. Arvika lå i Tønnerødskogen, Malmø og Karlstad i Bærøeskogen, Lund lå i Svinndal og Gøteborg i Våler. Hyttene måtte mannskapet bygge selv. Materialer fikk de fra Peterson på Bærøe, der var det sagbruk. Arbeiderne på saga var lojale og klarte diskret å levere ut materialer uten at Gestapo fikk snusen i det.  Så måtte det bæres inn i skogen , det var ingen stier og  alt var hemmelig. Man kunne ikke stole på noen, så ikke en gang foreldrene til guttene visste dette. Det var unge menn fra Moss og Oslo på 20-25 år som bygde hytta og ble der. De dro inn i skogen 4. november 1944 og ble til de ble angitt 13. mars 1945 og måtte stikke. Arvika var stabshytta av disse 5 hyttene. Det var flere flyslipp her inne i skogen. Det var fattigslige kår, det var kaldt og de hadde dårlig utstyr. Dårlige gummistøvler i 20 kuldegrader er kaldt. De levde på spekesild og tørrfisk.

Tor-Erik kunne fortelle mange episoder fra denne tiden. Etter hvert som folk blir eldre, er det stadig færre som vet hva som foregikk i bygda under andre verdenskrig. Derfor er det jo viktig at bygdefolk får vite hva mennesker ofret og innsatsen de gjorde så tett inntil der vi bor. Det er også flott at eierne på Tønnerød stadig holder hytta ved like, den står der som et minnesmerke fra den vanskelige tiden.

Mens Tor-Erik fortalte, nøt vi medbrakt kaffe og noe å bite i. Og etter hvert ble det tid for å traske tilbake gjennom den flotte og fredelige skogen på Tønnerød.

Tusen takk for oss til Kristin og Simen, og ikke minst til Tor-Erik som øste av sine kunnskaper!