Hopp til hovedinnhold

Et gratis skolemåltid for alle barn og unge i Norge må lovfestes. Ved innføring av skolemat i Norge skal maten så langt det er mulig produseres på norske ressurser, i tråd med FNs anbefalinger fra Matsystemtoppmøtet 23. september 2021. Foto. Norges Bygdekvinnelag.

Nå skal vi få gratis skolemat inn i regjeringsplattformen

Over mange år har våre lokallag og distriktslag jobbet hardt for at det skal innføres skolemat - og vi gir oss ikke. Nå ber vi Jonas Gahr Støre om at den nye regjeringen tar skolematen inn i den nye regjeringsplattformen.

Sammen har vi lykkes godt med å mobilisere og synliggjøre overfor folk og politikere hvorfor nedbygging av matjorda må stoppes, verdien av et gratis skolemåltid til alle barn og unge i Norge, og det urimelige i at frivilligheten må betale skatt på dugnadsinnsats. Vårt krav om tilgang til høyhastighet bredbånd uavhengig av hvor du bor i landet, har også fått stor oppmerksomhet. Nå tar vi sakene videre og forventer at den nye regjeringen følger opp i praktisk politikk.

Her kan du lese innspillet fra Norges Bygdekvinnelag:

 

Til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Frivilligheten er en bærebjelke i livskraftige lokalsamfunn. En mangfoldig og sterk frivillighet skaper engasjement og aktiviteter som gir gode liv og levende bygder. Mangfold i frivilligheten er en forutsetning for et åpent og inkluderende samfunn.

Norges Bygdekvinnelag mener at:

  • Det må innføres full momskompensasjon for frivilligheten for kjøp av varer og tjenester på samme måte som for næringslivet og kommunene.
  • Organisasjonsstøtten over Landbruks- og matdepartementets budsjett må styrkes. Støtten er holdt uendret over flere år.
  • Frivilligheten kan i langt større grad enn i dag være en ressurs og samarbeidspartner for å lykkes med det nasjonale integreringsløftet. Her kan Bygdekvinnelaget være en viktig aktør for å øke innvandrerkvinners deltakelse i samfunns- og arbeidsliv. Det må settes av økonomiske ressurser til dette.

Vern av matjord er en forutsetning for at vi kan produsere mat i Norge og opprettholde en nasjonal matberedskap. Det er en forutsetning for at vi som forbrukere skal sikres retten til å velge norsk, trygg og næringsrik mat basert på lokale naturressurser.

Norges Bygdekvinnelag mener at:

  • Det nasjonale jordvernet må styrkes med mål om en nullvisjon for nedbygging av dyrka og dyrkbar mark.
  • Time kommunes vedtak om nedbygging av matjord til datasenter på Kalberg i Rogaland må omgjøres.

Digital infrastruktur må bygges ut i hele landet. Tilgang på høyhastighetsbredbånd med stabilt og godt nettverk er avgjørende for folks trygghet, bosetning og verdiskaping.

Norges Bygdekvinnelag mener at:

  • Innen 2025 skal minimum 95 prosent av alle husstander, bedrifter og offentlige kontorer ha tilgang til bredbånd med hastigheter på minimum 1000 Mbit/s og for resten av landet minimum 100 Mbit/s.
  • Det må settes av 1 milliard i året de neste fire årene – for å holde utbyggingstempoet tempoet oppe og gi alle innbyggere i Norge et stabilt bredbånd. 
  • Robusthet i nettet er viktig. For å sikre dette må man sørge for at det bygges ut konkurrende infrastruktur. Selv om vi får 5G dekning bør vi ha fiber i tillegg. Løsningene bør være tilknyttet forskjellige transportnett. Det gir bedre motstand mot trusler slik at vi kan kommunisere til tross for at ett av nettene er nede.

Det må innføres et gratis skolemåltid for alle barn og unge. Det vil være et løft for folkehelsen, sosial utjevning, skolemiljø og gode matvaner.

Norges Bygdekvinnelag mener at:

  • Et gratis skolemåltid for alle barn og unge i Norge må lovfestes.
  • Ved innføring av skolemat i Norge skal maten så langt det er mulig produseres på norske ressurser, i tråd med FNs anbefalinger fra Matsystemtoppmøtet 23. september 2021.