Vel gjennomført landsmøte i Norges Bygdekvinnelag

På landsmøte i Drammen 5.-6 juni i år møttes rundt 160 delgegater, observatører og gjester fra hele landet for å stake ut fremtiden for Norges Bygdekvinnelag. Delegatene fra alle våre distriktslag var godt forbedret og klar til å debattere forslagene som var fremmet av styret i Norges Byddekvinnelag. Sælig var det knyttet stor spenning til forslaget til moderninsering av formålsparagrafen. Etter stor trafikk på talerstolen fikk forslaget 2/3 flertall. 

Landsmøtet er også en sosial og kulturell arena. Norges Bygdekvinnelag har som tradisjon at distriktslagene er vertskap for landsmøtene. Takk til Buskerud Bygdekvinnelag for fantastiske kultur og konsertopplevelser.

Nendenfor finner du alle vedtatte dokumenter, resolusjoner og protokoll i PDFer. Her er  noen småkebiter fra høydepunktene:

Flertall for en modernisering av  formålsparagrafen

§1 Organisasjonen sitt formål (bokmål)

«Norges Bygdekvinnelag arbeider for levende og inkluderende lokalsamfunn. Vi er partipolitisk uavhengige. Vi er en pådriver for norsk matproduksjon, likeverd, demokrati og mangfold. Vi styrker kvinner gjennom nettverk, kunnskapsdeling og praktiske aktiviteter med respekt for vår felles kulturarv og med blikk mot framtiden.» 

Resolusjoner:

                                            Mer norsk mel, brød og bakevarer til folket

Norge importerer i dag mellom 30 og 60 prosent av matkornet vårt. Kornet kommer hovedsakelig fra Sverige, Polen og Tyskland. I år med dårlig vær og vanskelige høsteforhold synker den norske andelen drastisk. Da er kun 30 prosent av matkornet vårt norsk.

Kornbransjen har gått sammen om «Matkornpartnerskapet». Målet er å øke selvforsyningsgraden på matkorn fra 50 til 90 prosent innen 2030. Slik styrker vi nasjonal matsikkerhet, beredskap og norsk matkultur.

For å nå målet trenger vi politisk vilje og sterk forbrukermakt.

Manglende merking skjuler sannheten

De tre store dagligvarekjedene styrer markedet gjennom egne merkevarer og bakerier. Myndighetene stiller strenge krav til opprinnelsesmerking på kjøtt og grønnsaker. For kornprodukter finnes det ingen slike regler. Forbrukere får sjeldent vite hvor kornet i brødet kommer fra. Det er i dag langt mellom produkter merket med «Nyt Norge».

Dagligvarekjedene følger nøye med på kundenes adferd. Når vi krever endring, må kjedene lytte.

Norges Bygdekvinnelag krever og oppfordrer til følgende tiltak:

• Krav til myndighetene: Myndighetene må innføre påbud om opprinnelsesmerking for mel, brød og bakevarer. Regelverket må bli likt som for kjøtt og grønnsaker.
• Press på dagligvarekjedene: Vi krever bedre informasjon om hvor råvarene kommer fra og et langt større utvalg av norske kornprodukter i butikkene.
• Støtte til lokale møller: Vi oppfordrer alle til å kjøpe mel direkte fra lokale møller. På den måten bevarer vi lokal matkornproduksjon, lokal kunnskap og arbeidsplasser i distriktene. 
• Forpliktelse fra bransjen: Vi skal holde aktørene i Matkornpartnerskapet ansvarlige. Vi krever konkrete tiltak som gjør 90 prosent selvforsyning i 2030 til virkelighet.

Når kvinners rettigheter svekkes, svekkes demokratiet

Økt militarisering preger dagens geopolitiske situasjon. Bistand og fredsarbeid kuttes, og kvinners handlingsfrihet snevres inn. Svikten rammer kvinneorganisasjoner og likestillingsarbeidet hardt. Den rammer også kvinnelige bønder. Kvinner i utviklingsland produserer i dag store deler av verdens mat. Likevel mangler de lik tilgang til jord, kapital og beslutningsmakt.

Kvinneorganisasjoner er selve drivkraften for kvinners rettigheter. De har banet vei for likestilling og sterke demokratier. Dagens geopoliske situasjon har satt demokratiet under press globalt. Kampen for kvinners rettigheter blir stadig vanskeligere og farligere. Vi ser et globalt tilbakeslag som også påvirker våre verdier i Norge.

Norge lever ikke i et vakuum. Vi må være våkne medborgere. Kampen for kvinners rettigheter krever innsats både nasjonalt og internasjonalt.

Norges Bygdekvinnelag er en pådriver for demokrati, matsikkerhet og solidaritet. Gjennom vår innsats bygger vi engasjerte medborgere. Trygge lokalsamfunn skapes når folk deltar i fellesskapet og kjenner sin kulturarv. Norges Bygdekvinnelag er bekymret for den synkende oppslutning om likestilling nasjonalt og globalt. 

2026 er FNs internasjonale år for kvinnelige bønder. Målet er likestilling i globalt landbruk. Den geopolitiske situasjonen gjør at bistand og fredsarbeid kuttes, og kvinners handlingsfrihet snevres inn. Halvparten av verdens kvinneorganisasjoner risikerer nedleggelse på grunn av pengemangel. Det er derfor svært viktig at norske myndigheter står tydelig opp for kvinners rettigheter i internasjonale fora og i samtaler og forhandlinger med andre land. 

Norges Bygdekvinnelag krever:

• Global satsing på likestilling: Regjeringen må styrke arbeidet for kvinners rettigheter over hele verden. 
• Støtte til kvinnelige bønder: Kvinnelige bønder må få rett til egen jord, kapital og sosiale rettigheter. Kun slik kan de produsere mat og skape trygghet.
• Støtte til kvinneorganisasjoner: Regjeringen måøke støtten til kvinneorganisasjoner nasjonalt og globalt. Disse organisasjonene er bærebjelker i arbeidet for demokrati, fred og sikkerhet.