Hopp til hovedinnhold

Gossen Bygdekvinnelag i samarbeid med skolen og «Den naturlege skolesekken» vart på alle måtar ein strålande skoledag med fokus på berekraftig matkunnskap frå start til slutt! Her var det ikkje lange vegen frå fisken vart dratt opp frå fjorden til ein hadde den ferdige fiskeburgaren i handa! Det må vel kunne kallast kortreist og lokal mat! Tekst og foto: Kjellaug Urdshals. Urdshals

Stord Bygdekvinnelag samarbeider med Nordbygdo Ungdomsskole. Her har elevene kulturarv som valgfag og lefsebaking står på pensum. Foto. Stord Bygdekvinnelag

Gerd Landegård i Tysnes Bygdekvinnelag lærer elev Denis Tikos ved Tysnes skole hvor mye mel som må til. Foto. Ole Skaten.

To ivrige jenter fra Spydeberg som deltok på kurset «Bærekraftig matkunnskap» i regi av Spydeberg Bygdekvinnelag. Her ble det høstet brennesle, lagd rabarbrasyltetøy og saft av geiterams. Målet var å inspirere barna i Spydeberg til å bruke mer av det som vokser rundt oss. Foto. Tina Berger.

Verdifull matkunnskap for fremtiden

Lokallagene i Norges Bygdekvinnelag er godt rigget for å lære barn og unge om tradisjonsmat og bærekraftig matkunnskap. Dette fremgår av en fersk evaluering fra Telemarksforskning.

I perioden 2020-2022 har Norges Bygdekvinnelag gjennomført prosjektet Tradisjonsmatskolen - Bærekraftig matkunnskap, finansiert av Sparebankstiftelsen DNB. Prosjektet er nylig evaluert av Telemarksforskning. Norges Bygdekvinnelag er stolte av den innsatsen og engasjementet som lokallagene har lagt ned i gjennomføring av prosjektet. Nedenfor kan du lese noen av resultatene.

Overføring av kunnskap i praksis

Prosjektet har hatt som mål å formidle tradisjonell matkunnskap til neste generasjon. Lokallagene har arrangert kurs for barn og unge med utgangspunkt i de lokale matressursene og gjennom årets sesonger. Deltakerne har fått være med på hele prosessen fra jord og hav til bord. På kjøkkenet har det blitt saftet, syltet og hermetisert. Slakt fra kjøtt og fisk har blitt bearbeidet og det har blitt laget rikelig med tradisjonell bakst. Deltakerne har lært hvor maten kommer fra og kost seg med mat de har laget selv fra bunnen av. 

Evaluering

Telemarksforskning har særlig sett på lokallagenes mulighet til å videreføre arbeidet med tradisjonsmat og bærekraftig matkunnskap til yngre generasjoner etter at Tradisjonsmatskolen er avsluttet som et eget ekstern finansiert prosjekt.

  • Forståelsen av bærekraftig matkunnskap: Undersøkelsen viste at det var en omforent forståelse av begrepet bærekraftig matkunnskap sentralt og i lokallagene. Bærekraftig matkunnskap ble forstått som tradisjonsmat, og som bruk av lokale ressurser og lokale praksiser. Det er også en slik forståelse av bærekraftig matkunnskap som kommer til syne i den praktiske gjennomføringen i lokallagene – noe som gir et godt fundament for videre arbeid.
  • Suksessfaktorer ved aktivitetene: Lokallagene ga uttrykk for at oppbyggingen av aktiviteter, den aktivitetsbaserte læringen og gode opplevelser for deltakerne underveis, var sentrale suksessfaktorer ved gjennomføringen. Det var med andre ord prosessen som ble vektet, framfor resultatet.
  • Samarbeidsrelasjoner. Lokallagene har inngått sentrale samarbeidsrelasjoner med lokale skoler, matvareprodusenter og foreninger. Lokallagene har med andre ord etablert strukturer som gjør dem godt rustet for å arrangere framtidige aktiviteter knyttet til bærekraftig matkunnskap for barn og unge.
  • Lokallagenes kunnskapsgrunnlag og forutsetninger. lokallagene er godt rigget for å gjennomføre aktiviteter knyttet til lokal tradisjonsmat og bærekraftig matkunnskap for barn og unge. De oppviser bred kunnskap om feltet og gjennom prosjektet har de tilegnet seg mer kunnskap om et kunnskapsfelt de kunnskapsfelt de alt kjenner godt i fra før. Tradisjonsmatskolen har gitt dem mer erfaring med å formidle matkunnskap til barn og unge.
  • Det er lagt ned en stor innsats fra prosjektledelsens side med å inspirere og å hjelpe til med å finne fram til passende aktiviteter knyttet til utnyttelse og bearbeiding av lokale matressurser som lokallagene har kunnet ta med seg ut i sine lokalsamfunn. Dette har bidratt til å skape et erfaringsgrunnlag i lokallagene og styrket kompetansen på formidling av tradisjonsmat og matkunnskap rettet mot barn.
  • Erfaringer. Lokallagene ga uttrykk for at praktisk deltakelse der barn deltok sammen med voksne, ga mest engasjement, samtidig som det var den praktiske gjennomføringen som ble ansett som den mest krevende delen. De ga også uttrykk for at deres kjernekompetanse som handler om tilberedning av mat i kjøkkenet, ble erfart som mest arbeidskrevende ved gjennomføringen – men samtidig den delen de så for seg å videreføre. Den høye arbeidsinnsatsen som aktivitetene krevde, underbygges av det store antallet dugnadstimer som ble lagt ned av flere lokallag.
  • Barrierer: Lokallagene ga uttrykk for at manglende tilgang på tid og penger hindret dem i å skulle arrangere tilsvarende aktiviteter igjen. Det ble opplevd som arbeidskrevende å arrangere så omfattende aktiviteter, og det handlet om behov for økonomiske tilskudd, tilgang på interesserte barn samt tilgang på frivillige voksne.
  • Bygdekvinnelaget sentralt har en viktig rolle i å oppmuntre til aktiviteter og ikke minst i å veilede i aktiviteter knyttet til tradisjonsmat og bærekraftig matkunnskap. Det bør de fortsette med.

Her kan du lese hele rapporten fra Telemarksforskning

 https://www.telemarksforsking.no/bygdekvinner-kan-baerekraftig-matkunns…

Veien videre

Etter prosjektperioden er målet at aktiviteter knyttet til mattradisjoner, kulturarv og bærekraftig bruk av matressursene skal fortsette å være en del av hverdagen i lokallagene. Gjennom satsingen på Tradisjonsmatskolen har mange lokallag gjort seg gode erfaringer med kurs, aktiviteter og arrangementer. Prosjektene har utviklet et veiledningsmateriell. Dette er tilgjengelig for lokallagene på www.bygdekvinnelaget.no

For deg som vil lære mer om tradisjonsmat

Norges Bygdekvinnelag har stor kunnskap om tradisjonsmat, og bygdekvinnene lærer gjerne bort det de kan! Vil du gå på kurs, eller vil ditt lag arrangere kurs og aktiviteter? Les mer her!

  • 50 lag er tildelt støtte á kroner 12 000. 
  • I 2021 har 39 lag arrangert 157 samlinger med totalt 654 kurstimer.
  • Lagene har nådd ut til 530 deltakere. 
  • 271 medlemmer i Norges Bygdekvinnelag har planlagt, ledet og deltatt i aktiviteter. 
  • Bygdekvinnelagene har lagt ned 2 860 dugnadstimer i prosjektet.

Prosjektet avsluttes i 2022.