Vi er viktige for hverandre

– Vi i Norge er enkeltindivider som lever i en verden som er blitt mindre. Verden kommer til oss, og vi kommer til verden, sier hun.

Sikkerhetssituasjonen med et Kina og Russland som er autokratier og der en leder bestemmer alt, og nye lover blir vedtatt i et hurtig tempo, har enkeltindividet lite det skulle ha sagt.

Forventningene til hver og en av oss i egenberedskap er høye. Vi skal kunne leve i syv døgn med vårt eget beredskapslager. For å bygge opp motstandsdyktigheten i landet, etterlyser Botten dugnadsånden.

– Det er vi og ikke de. Vi tenker at alle andre skal ordne opp for oss. Hver eneste av oss kan gjøre noe med det. Hva kan vi gjøre sammen? spør hun utfordrende.

I Norge har vi en sterk identitet på at vi står sammen når det gjelder. Akkurat nå mener Botten vi er sløve og ikke har tatt alvoret inn over oss. Vi må våkne.

– Det kommer ikke noen oppskrift på hvordan vi løser en krise, men vi kan velge å være så godt forberedt som mulig, sier hun.

Totalberedskapskurs

Høsten 2023 gikk Else-May Botten på sjefskurs ved Forsvarets Høyskole.

– Jeg tenkte «Oj! Dette må vi ta tak i».

Vel hjemme i Møre og Romsdal dro Statsforvalteren i gang et totalberedskapskurs i fylket. Med på arrangørsiden er også politi og heimevern. Næringslivsledere, offentlige etater, privat sektor og frivilligheten er blitt invitert til en ukes beredskapskurs som arrangeres to ganger i året. Nye deltagere inviteres til hvert kurs.

På Setnesmoen, Heimevernets anlegg i Åndalsnes, læres det om kriser som kan skje. Uka avsluttes med en øvelse. Deltagere med forskjellig bakgrunn blandes i grupper. De skal lære hverandre å kjenne. Mange nye nettverk bygges disse dagene.

– Det er opplegg fra mandag morgen til fredag ettermiddag. Deltagerne får rikelig påfyll av kompetanse. Vi bygger beredskapslag. For hvert kurs bygger vi laget større, sier Botten.

På kursene er det mange ordførere som har gått. I etterkant har de arrangert folkemøter og beredskapsdager i sine kommuner.

– De som er med på kurset er forpliktet til å gjøre noe ut av det etterpå. Det er som ringer i vann, sier hun.

I juni neste år vil det første alumnkurset arrangeres. Tidligere kursdeltagere inviteres inn, sammen med nye. Mange ressurspersoner i fylket får muligheter til å bygge et enda større beredskapsnettverk.

Botten stiller også opp på møter og i konferanser for å mobilisere. Hele tiden er tanken å utvide laget av beredskapshender og beredskapskompetanse.

– Vi må få flere til å bidra og flere til å hjelpe til, sier hun.

Hjulene skal gå rundt – samme hva

Det er et krav om at alle kommuner skal ha et beredskapsråd. Det krever beredskapsmeldingen Stortinget vedtok i mai. Rådene skal inkludere deltakere fra andre offentlige aktører, privat næringsliv og frivillige organisasjoner. Botten er opptatt av at deltagerne i beredskapsrådene skal få en felles situasjonsforståelse av sårbarhets- og tilstandsvurderinger for kritiske samfunnsområder.

– Alle deltagere i rådet skal spille hverandre gode. Kompetansen i rådet skal brukes i plansamarbeid, øvelser og beredskapsaktiviteter, sier hun.

Et godt beredskapsarbeid i kommunen og beredskapssamarbeid mellom nabokommuner, gjør også at små kommuner kan støtte hverandre om en kommune opplever en krise. Nøkkelpersoner kjenner hverandre og vet hvem som skal kontaktes.

Hybridkrig-scenario

Hva som kan skje av fiendtlige aksjoner i Norge, er en viktig del av beredskapsrådenes sårbarhetsvurderinger. Det kan være en sabotasjeaksjon, for eksempel at en trafostasjon er satt i brann eller eksplosjon et sted som har til hensikt å skade og skremme folk. Det kan være flere, spredte sabotasjeaksjoner, forskjellige steder i landet.

– Det kan skje i Oslo og Finnmark samtidig. Selv om vi i Møre og Romsdal ikke blir direkte berørt, vil det likevel berøre oss. Infrastruktur kan være ødelagt og det kan ta lang tid å reparere. Forsyningslinjer kan stoppe opp. Båter kan hindres å komme fram. Slike hendelser vil sette oss ut, selv om vi ikke er direkte involvert i det, sier Botten.

Det kan også være cyberangrep. Desinformasjon kan mates utover sosiale medier for å skape usikkerhet. Det kan treffe vårt følelsesregister og gjøre oss sinte og redde.

Bygdekvinnelaget og beredskapsråd

Om ikke bygdekvinnelaget ditt allerede er i et kommunalt beredskapsråd, er oppfordringen fra Botten å ta kontakt med ordføreren i kommunen. Tilby lagets tjenester og fortell konkret hva dere kan bidra med. Still opp på folkemøter og del informasjon. Informer også om hva dere trenger hjelp av fra kommunen. Beredskapsvenn – hva kan vi ta ansvar for? Hva slags mat gjør at vi kan leve av lite? Hva slags mat er det bærekraftig å ha i et beredskapslager?

– Tenk om matbutikken kunne stille med mat, og så kan bygdekvinnelagene invitere til beredskapskurs med mat? Dere kan lage en brosjyre med råd som kan deles ut i matbutikkene – hva er smart å ha? Dere har så mye å bidra med – og det er gull verdt.