Hopp til hovedinnhold

Beredskap

I forbindelse med Stortingets behandling av stortingsmeldingen om totalberedskap i 2025, Forberedt på krise og krig, ble Norges Bygdekvinnelag anerkjent som en mat- og omsorgsberedskapsorganisasjon og en ressurs i totalberedskapen for Norge. Det betyr i praksis at Norges Bygdekvinnelag som en frivillig organisasjon ønsker å ta en større rolle i totalberedskapen for landet vårt. 

Stortinget anerkjenner Bygdekvinnelaget som en beredskapsorganisasjon

Stortinget har i dag anerkjent Norges Bygdekvinnelag og Norske Kvinners Sanitetsforening som en ressurs i totalberedskapen for Norge og ber regjeringen gå i dialog om å etablere ordninger som bedre ivaretar deres økonomiske behov.

I dag 6. april behandler Stortinget Totalberedskapsmeldingen - Forberedt på kriser og krig.

– Norges Bygdekvinnelag er glad for at både regjeringen og et flertall på Stortinget bestående av Arbeiderpartiet (Ap), Senterpartiet (Sp) og Sosialistisk Venstreparti (SV), har lyttet til Norges Bygdekvinnelags innspill til stortingsmeldingen om totalberedskapen for Norge, sier Anne Irene Myhr, leder i Norges Bygdekvinnelag.   

Tydelig budskap fra et flertall på Stortinget

I Innst. 242 S (2024 – 2025) fra Justiskomiteen står det at flertallet viser til at mat- og omsorgsberedskap i regi av frivillige organisasjoner som Norges Bygdekvinnelag og Norske Kvinners Sanitetsforening utfører viktige beredskapsoppgaver og understøtter kommuner og statsforvaltere i krisehåndtering. I tillegg bidrar disse organisasjonene med kunnskap som bidrar til å styrke egenberedskapen i befolkningen. Imidlertid mottar ikke disse organisasjonene statlig økonomisk støtte for sitt beredskapsarbeid tilsvarende øvrige nasjonale beredskapsorganisasjoner.

Videre står det at dette flertallet forutsetter at det snarlig etableres en arena for å iverksette et samarbeid mellom det offentlige og de frivillige organisasjonene om hvordan disse midlene kan innrettes mest mulig treffsikkert, i tråd med meldingen.

På denne bakgrunn fremmer komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med organisasjoner som står for omsorgsberedskap i kriser og katastrofer, deriblant Norske Kvinners Sanitetsforening og Norges Bygdekvinnelag, og etablere ordninger som bedre ivaretar deres økonomiske behov.»

Stortinget lovfester kommunale beredskapsråd

I stortingsmeldingen fremgår det at frivillige organisasjoner er en uunnværlig del av Norges beredskapssystem, og ønsker å styrke beredskapsrollen til frivillige organisasjoner. Regjeringen foreslår at alle kommuner skal ha plikt til å ha eller være tilknyttet et kommunalt beredskapsråd. Videre ønsker regjeringen et mer formalisert samarbeid mellom offentlige og frivillige aktører gjennom beredskapsavtaler. Justiskomiteen støtter dette forslaget.

– Det har også Norges Bygdekvinnelag gjort i sitt innspill til justiskomiteen, sier Anne Irene Myhr.

Våre 400 lokallag og 11 000 medlemmer er representert over hele landet og har god kunnskap om lokale forhold.

De har et solid nettverk og arbeider systematisk for at alle i bygda skal føle seg inkludert og trygge, uavhengig av bakgrunn. Dette kan være avgjørende i en krisesituasjon. Under pandemien erfarte vi blant annet hvor viktig kontakten mellom lokallag og minoritetsgrupper i bygda var for å dele informasjon. Kjernekompetansen hos våre lokallag er praktisk matkunnskap og bruk av lokale råvarer, reparering og fiksing. Samlet representerer alle våre lag en viktig resurs i arbeidet med å styrke beredskapen i kommunene.

I dag er det begrenset hvor mange lokallag i Norges Bygdekvinnelag som deltar i beredskapsråd. Det vil derfor være behov for å arbeide mer målrettet i samarbeid med myndighetene for å øke involvering og deltakelse fra vår side. Dette vil også være aktuelt på nasjonalt- og fylkeskommunalt nivå.

Bygdekvinnelaget inn i kommunanes beredskapsråd

Bygdekvinnene er god på praktisk matkunnskap og kjenner lokalsamfunna sine godt. Dette er kunnskap og erfaring som er verdifull i den lokale beredskapen. Det er bakgrunnen for at Norges Bygdekvinnelag nå oppfordrar alle landets ordførarar og kommunaldirektørar i kommunar og statsforvaltarar til å invitere leiaren i lokallaga og distriktslaga til eit møte. Her er målet at kommunane skal bli betre kjent med bygdekvinnelagas arbeid, og kva vi kan bidra med i den lokale og regionale beredskapen.

Gjennom aktiviteter og kurs i sitt lokalmiljø formidler Eidsvoll Bygdekvinnelag hvordan lage mat fra bunnen av og hvorfor det er så viktig at vi produserer mest mulig av maten vår lokalt. Fra venstre Inger Sofie Rønsen Guttulsrud og Unni Tømte (Eidsvoll Bygdekvinnelag), Anne Irene Myhr og Cesilie Aurbakken (Norges Bygdekvinnelag). Foto: Joakim Lystad.

I løpet av 2026 ønsker Norges Bygdekvinnelag at våre lokale bygdekvinnelag skal være representert i kommunanes beredskapsråd og at distriktslaget går i dialog med Statsforvaltaren med moglegheit for deltaking i fylkesberedskapsrådet.

 

15. oktober 2025 var alle distriktsleiarane i Norges Bygdekvinnelag samla til eit beredskapsmøte i regi av Norges Bygdekvinnelag. Distriktsstyra er derfor godt kjent med brevet som no er sendt til kommunar og statsforvaltarar, og kan gi gode råd til lokallaga om oppfølging av dette initiativet.Har de spørsmål eller kommentarar til denne saka så ta kontakt med distriktsstyret, styret eller administrasjonen i Norges Bygdekvinnelag.

 

Distriktstyrene i Norges Bygdekvinnelag på felles samling 15. oktober i 2025 for å bygge kompetanse og lære mer om hvordan vi kan arbeide med berdskap i Norges Byggdekvinnelag. Foto. Cesilie Aurbakken