Hopp til hovedinnhold

Jakten på matbygg

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har i sommer dyrket et forsøksfelt med ti forskjellige byggsorter på Apelsvoll. Det blir spennende å se om vi kan finne fram til flere byggsorter som egner seg til matlaging.

Apelsvoll er NIBIOs forskningsstajon på Toten i Oppland. På hele gården er det vekstforsøk med alt fra korn og potet til solbær og stikkelsbær. Kornåkerne er delt opp i mindre felter med plakater foran hver rute. Her står navn på sorter og hvilke egenskaper de har. Nederst i åkeren står ti ruter med ti utvalgte byggsorter. Her er testfeltet med bygg som NIBIO dyrker på vegne av oss i Norges Bygdekvinnelag. Med oss i prosjektet er vi så heldige å ha med NIBIOs erfarne og kunnskapsrike kornforsker Aina Lundon Russenes.

Aina Lundon Russenes er leder for sortsprøvingene for korn på NIBIO. Foto: Helle Cecilie Berger.

 

Aina er over gjennomsnittet glad i bygg og snakker seg fort varm om byggsortenes kvaliteter og egenskaper. I fjor tok hun over ansvaret som leder for sortsprøvingene på korn her i landet. Det innebærer å testekvaliteten på de nye kornsortene, for eksempel hvordan de takler kornsykdommer og hvor store avlingene blir. NIBIO har på oppdrag fra Mattilsynet ansvar for å teste og analysere kornsortene før de inkluderes i den offisielle sortslista og kan oppformeres til såkorn her i landet.

Valg av sorter

Byggsortene Aina har valgt ut kan ha egenskaper som passer i matlaging. NIBIO har allerede oversikt over innhold av næringsstoffer som fiber og stivelse. Til vinteren vil NIBIO analysere byggen og vi får vite mer om hvilken avling hver sort ga, hvor mye protein det er i hver sort og størrelsen på kornene.

Testfeltet med de ti byggsortene på NIBIO Apelsvoll, ved Mjøsa. Foto: Helle Cecilie Berger.

 

– De tre kommersielle sortene Arild, Heder, Thermus og Brage er alle vanlige å dyrke her i landet og er godt kjent i kornindustrien. Passer disse til mat kan det være mulig å sortere det beste fra avlingene til mat, mens resten går til dyrefôr, sier Aina.

– Grunntanken må være at alle sorter vi dyrker her i landet skal være til mat, ikke bare fôr. Om det ikke godkjennes til matkorn, kan det gå til fôrproduksjon til dyra våre. Får vi en større satsing med bygg til mat kan det hende vi må endre foredlingsmål og utvalgskriter.

Bygg med eller uten skall

Byggen vi dyrker i Norge, har et hardt skall som må slipes bort før det kan kvernes til mel, en prosess som på fagspråket kalles polering. Når byggen har store korn, som våre utvalgte sorter har, vil vi fortsatt sitte igjen med mye bygg etter polering.

I de seinere årene har vi også tatt i bruk nakenbygg her i landet. Kornet i nakenbygg er bare pakket inn i et tynt skall. Det meste av skallet forsvinner under tresking. Det er denne byggen som oftest brukes i matlaging. I forsøksfeltet har Aina tatt med fire spennende sorter nakenbygg. Tre av dem tilhører Norsk matbygg og kan finnes igjen i produktserien til Duga. Felles for dem alle er et høyt innhold av betaglukaner, som er kjent for å senke kolesterol- og blodsukkernivået hos barn og voksne. Mens disse tre er utviklet i Canada, er nakenbyggsorten Pihl utviklet i Norge. Graminor, utvikler av plantesorter i jord- og hagenæringen, har hatt som mål å utvikle nakenbygg for å takle norske forhold. Skulle det vise seg at disse nakenbyggsortene slår an i det norske markedet, kan det åpne for at det utvikles nye sorter av nakenbygg.

Anne Mari Amlien i Vestre Toten Bygdekvinnelag inspiserte testfeltet i august og forteller at hun gleder seg til å prøve ut byggsortene i matlaging. Foto: Helle Cecilie Berger.

 

Her er litt beskrivelse av sortene vi tester ut:

Arild, Thermus, Heder, Brage

     

 Thermus                                                               Arild

     

  Heder                                                                   Brage

Dette er de store sortene som produseres i Norge, spredt over hele landet. Alle er motstandsdyktige mot kornsykdommer. Det blir spennende å sammenligne om disse sortene egner seg like godt til matlaging som byggsortene som i dag brukes til mat. Arild er en svensk sort, mens Thermus er utviklet i Danmark. Heder og Brage er utviklet i Norge av Graminor.

 

Olve

 Olve

Er utviklet på Statens forskningsstasjon på Kvithamar. Olve har en mildere, mindre utpreget byggsmak. Den har et lysere skjær enn de andre byggsortene som kan gjøre den mer innbydende i maten. Olve har også et høyere innhold av det gunstige fiberet betaglukan. Egenskapene gjør den interessant som kandidat til matbygg.

 

Tyra

 Tyra

En sort som ble godkjent i 1988 og har gått ut av produksjon. Den er kravstor til værforhold og hvor den kan dyrkes, men i gode vekstår produserer den bra. Tyra har et høyt proteininnhold. Kan den gamle byggsorten få sin renessanse som matbygg?

 

CDC Rattan, CDC Hilose, CDC Malina

     

 CDC Rattan                                                          CDC Hilose

 CDC Malina

Disse nakenbyggsortene er godkjente for dyrking i Østfold til produksjon i blant annet dugabygg og er rettet mot helsemarkedet med sitt høye innhold av betaglukan, og/eller amylose. Det vil si høyt innhold av gunstige kostfibre og/ eller stivelse. Betaglukan senker kolestrol- og blodsukkernivået hos barn og voksne, mens stivelse er vår viktigste kilde til energi.

 

Pihl

 Pihl

En nakenbygg, utviklet her i landet for norske forhold av Graminor. Pihl har en lys, gul farge som kan gjøre den mer innbydende i matlaging. Den scorer høyt på blant annet proteininnhold og antioksidantkapasitet. Disse nakenbyggsortene har høyere innhold av proteiner enn de vanlige byggsortene med skall.

 

En morsom egenskap ved nakenbygg er at kornene popper som popcorn om de varmes opp. Kan byggpopp blir vår nye favorittsnacks?