Hopp til hovedinnhold

Brandval Bygdekvinnelag

Museumsbesøk, 9.9.20


Vi besøkte Berit og Jan Hokaasen sitt gardsmuseum på Sjurstuen.

Etter et halvt år uten medlemsmøter på grunn av coronapandemien, ble vi i styret enige om å ha møte i september som planlagt i årsplanen. Vi satte ei grense på 20 personer, og møtet ble avholdt på låven på Sjurstuen. Med antibac og en meters avstand prøvde vi å følge smittevernreglene så godt vi kunne.

Grend 3 hadde ansvar for møtet og Herdis ønsket velkommen før vi sang "Ja det var andre tider". En sang de fleste av oss kjente oss igjen i.

Leder, Guri, fikk ordet, og åpnet med ett minutts stillhet for to av våre medlemmer som har gått bort i vår/sommer.
Hun informerte fra styret om innkomne saker, takkekort osv. Innkalling til årsmøtet ble delt ut.
Vi ble oppfordret til idémyldring mtp. tema til neste års møter, hvilke ønsker har medlemmene. De som var på møtet viste stort engasjement, og forslagene som kom opp ble notert ned. 

Etter idemyldringen fikk vi servert kaffe og kaker, og praten gikk fortsatt livlig.

Så var det tid for omvisning. Jan fortalte litt om historien rundt dette gardsmuseet. Det startet med at et barnebarn ønsket å feire sin konfirmasjon oppe på låven. Det kunne ikke farfar si nei til, så da satte han i gang med å bære ut gammelt høy og gammel redskap m.m. før han tok fatt på støvsuging av gulv, vegger og tak. Gjenstandene ble vasket/spylt, og båret inn på låven igjen. Der ble de plassert i grupper ut fra hva de ble brukt til: jordbruksredskaper, skomakerverktøy og skogsarbeiderutstyr m.m. 
I "Gammelstun" er det innredet kjøkken og stue med møbler og husgeråd fra gamle dager.

Vi ble delt i to grupper hvorav den ene fikk omvisning i Gammelstun av Berit og den andre fikk omvisning på låven av Jan. Da alle hadde fått sett på alt møttes vi på låven igjen for å ha loddtrekning. Som vanlig var det mange fine gevinster, og mange heldige vinnere.

Det var koselig å treffes igjen etter disse månedene, og vi hadde en hyggelig kveld der ute på låven. Stor takk til Berit og Jan som lot oss få komme dit.