Solveig Strand fra Norsk institutt for bunad og folkedrakt holdt et interessant foredrag om bunader – historie, materialer og bruk. Hun forklarte at det er forskjell på folkedrakt, som ble brukt av bønder i førindustriell tid og bunaden som kom til omkring 1850. På 1800-tallet viste kunstneren Adolph Tiedemann stor respekt for bøndene med sine skisser av ulike folkedrakter.

De priviligerte kvinnene var de første som brukte bunad. På 1800-tallet ble Norge en populær turistdestinasjon. Guider og hotellansatte brukte nasjonaldrakter. I Hardanger sydde Anna Jordal bunader til turister.

I 1893 var det mulig å kjøpe bunad i Norge. Blant dem som kjøpte var prinsesse Maud av Wales. Vi fikk se bilde av henne med bunaden på. Da hun ble dronning av Norge fikk hun en bunad på signingsferden. I tiden før unionsoppløsningen fra Sverige gikk mange med bunad for å vise at man ønsket et selvstendig Norge. Menn brukte spellemannsbunad, men denne var ikke historisk korrekt.

Solveig nevnte flere kvinner som har hatt betydning for bunadens utvikling. Hulda Garborg (1862-1934) startet bunad-fenomenet som vi kjenner i dag. Hun ville at det skulle brukes norske materialer,  ull og lin. Etter hvert ble det et større mangfold av bunader. Hulda holdt sunnmørsbunaden som et ideal. Klara Semb (1884-1970) var opptatt av hva bøndene hadde kledd seg i. Ågot Noss (1924-2015) arbeidet for at rekonstruerte bunader skulle settes sammen av gamle plagg fra samme sted.

70 % av norske kvinner og 20 % av norske menn har bunad (2017). Stadig flere konfirmanter arver bunad. I dag er bunaden truet av utenlandsk produksjon.

Til slutt svarte Solveig på spørsmål. Det var utstilt noen bunader i salen, og flere frammøtte hadde bunad på seg.