Brennesle

Min favoritt: brennesla, eller egentlig stornesle, er allerede klar til å høstes første gang. Nå i april/mai er den på sitt fineste, for unge skudd er de beste. Den kan høstes hele sommeren, men planta blir mer trevlete senere i sesongen. Brennesle er mye mer enn en matplante. Den kan være gjødsel, plantevern og tekstilplante. Den er også eneste mat til larvene til den vakre neslesommerfuglen. 

Som mat er det vanligst å bruke den til suppe. Du finnes flere gode oppskrifter på brenneslesuppe på Norsk tradisjonsmat. Planten kan også brukes mange steder der du ville brukt spinat, men kanskje ikke rå. Varmebehandling ødelegger de stoffene som «brenner». Jeg har med stort hell brukt brennesle i pai. Du bør ha litt andre ingredienser som f.eks. løk. Her kan du bruke gul løk, purre, luftløk eller vårløk. Ta det du har. Om du liker et hint av hvitløk, putter du oppi det. Du kan ha i små terninger av kjøtt som skinke eller pølse, men det er ikke nødvendig. Osterester av forskjellig slag passer også fint. Pai finnes det mange oppskrifter på. Bunn får du også kjøpt ferdig, men om du trenger oppskrift, så finner du et par i et kurs vi hadde for noen år siden. Det het «Pai, vafler og muffins». Et dokument som omhandler kurset ligger som vedlegg.

Vinterkarse

Vinterkarse er en plante som kommer tidlig om våren. Den kan brukes i salater eller dampet. Planten står på «fremmedartslisten», eller det som tidligere ble kalt «svarteliste». Det betyr at den er uønsket i Norge, og du kan derfor høste så mye du bare orker.

Hvis du er tidlig ute og plukker, kan hele planten brukes i salat. Den har en litt kraftig, krydret smak, så den bør blandes med andre salatplanter. Litt senere på sommeren blir stilken for treen og bladene blir etter hvert mer bitre. Blomsterknoppene kan ligne en mini brokkoli og kan brukes på samme måte. De kan dampes eller surres i smør. Blomstene kan brukes som pynt i salater. De små skulpene som dannes når planten blomstrer av, kan også nyttes som grønnsak.

Vinterkarse ble innført som kjøkkenhageplante for flere hundre år siden, men har spredd seg ukontrollert. Den er en korsblomst som blomstrer med gule blomster. (Korsblomstene har fire kronblader i hver blomst, og disse danner et kors.) Utvokst blir planten mellom 30 og 80 cm høy. Forvekslingsartene stakekarse og russekål kan også spises.

Syrlige vårvekster

Denne overskriften blir kanskje litt feil, for vekstene vil du ha der hele sommeren, men de er av de tidlige og smaker best om våren og tidlig på sommeren. I hagen har du kanskje rabarbra? Min er allerede nå i april blitt ganske stor, så det kan nok bli suppe snart. Har du rabarbra, men lurer på hva du skal bruke den til, så har Norsk tradisjonsmat en mengde oppskrifter på saft, vin, supper, kaker og desserter.

Rabarbraen har noen mindre søskenbarn som også er spiselige. Den som er mest kjent til mat, er vel engsyre, også kalt matsyre. Den kan brukes i salat, men bladene kan også kokes eller dampes. De kan også brukes i supper og sauser. Bladene er svært rike på vitamin C og ble derfor i tidligere tider viktig i kampen mot mangelsykdommen skjørbuk. Småsyre er en mindre og sartere slektning med samme egenskaper. Den mye større slektningen høymole kan også spises. Her er innholdet i stilken også brukt. Det kunne også tørkes og males til mel. I dårlige tider ble også frøene behandlet og malt til mel som kunne bli grøt eller drøye ut melet ved flatbrødbaking.

Gjøksyre er en annen syrlig vekst som kommer tidlig. Det er en egen familie, og ligner de andre sure bare på smaken. Den lille planten som har trekoblede blader sammensatt av hjerteformede blader. Blomsten er nesten gjennomsiktig hvit og har fem kronblader. Både blomster og blader kan brukes i salater, som garnityr, i supper, sauser og desserter eller i stedet for sitron i vannkaraffelen.

Alle de sure vekstene inneholder oksalsyre som kan være uheldig å spise i veldig store mengder. En del av syren forsvinner med varmebehandling eller blir borte i kokevannet.

Ugrasklokke

Ikke helt vill, men i alle fall villig. Har du fått ugrasklokke inn i hagen din, så har den kommet for å bli. Visste du at du faktisk kan spise den?

Ugrasklokke ble importert til Norge som kjøkkenhageplante på 1700-tallet. Det er først og fremst rota som ble brukt. Den kan bakes, stekes, moses eller kokes. Den beste tiden på året å bruke rotstenglene er om våren før mye av næringen er brukt til å lage blader og stengler. Sent på høsten har plantene bygd nye lagre, og da kan man også grave opp røttene og bruke dem. Bladene og blomstene kan brukes i salat. Bladene kan også brukes som du bruker spinat. Blomstene kan også brukes til pynt, friske eller kandiserte, men det blir først utpå sommeren.

Alm

Unge blader kan brukes i salat. Enda bedre er «nøttene» som er et lite frø som ser ut som det sitter på et papirflak. Hele flaket brukes som tilskudd til salat, snacks eller garnityr mens det fortsatt er grønt. Almen blomstrer på bar kvist ganske tidlig på våren , og «nøttene» kan kanskje høstes i mai, noen ganger tidligere.

Om du skulle lage barkebrød, var almebark den foretrukne barken. Det var da laget mellom den ytre, brune barken og selve veden som ble brukt. Noen eksperter på takkebaks hevder at mel fra alm gjør deigen seigere og lettere å håndtere i tillegg til at du får en litt annen smak på flatbrødet.

Løvetann

En kjent og kjær(?) plante! Alt av løvetannen kan brukes. Den inneholder mye mineraler og vitaminer, men er også vanndrivende. Det franske navnet er pissenlit, eller «piss i senga». Av blomstene kan du lage løvetannsirup og vin. Blomsterknoppene kan stekes i stekepanne og serveres som et dryss over f.eks. hvit fisk. Bladene kan brukes i salat. Hvis du vil ha bladene mindre bitre og litt mer crispy, så dekker du dyrkingsfeltet med noe som ikke slipper lyset igjennom. Planten blir da lys og sprø og mildere på smak. Rota har blitt brukt som kaffeerstatning. Den har da først blitt tørket og siden hakket eller grovmalt.

Løkvekster

Flere ganger har jeg blitt spurt om jeg vet om noen forekomster av ramsløk i nærheten. Da ha svaret vært: «Nei. Og om jeg hadde visst det, så ille jeg ikke fortalt det.» Det har for så vidt vært sant, for jeg har aldri funnet ramsløk i skogene i nærheten. Nå i vår fant jeg plutselig en kraftig plante av ramsløk – i hagen. Da kom jeg på at jeg nok hadde kjøpt den i et hagesenter i fjor, men det jeg plantet var en liten tust i forhold til det jeg fant igjen. Å dyrke den selv er altså den enkleste måten å finne ramsløk på. Den liker næringsrik jord, ikke direkte sol og gjerne god fuktighet. Har du et skyggefullt hjørne i hagen, så kanskje det kan bli ditt hemmelige ramsløk-sted. Jeg er ellers litt bekymret for den ville ramsløken her på Østlandet. Den er sammen med strutseving den planten «alle» skal finne om våren. Begge to er for øvrig planter en bør kjenne såpass godt at en er sikker på hva man finner, for forveksling kan bli lite hyggelig. Strutseving kan lett forveksles med ormetelg, som kanskje ikke er av de  giftigste, men absolutt ikke matplante. Ramsløk kan forveksles med liljekonvall som er svært giftig. Blomstene er imidlertid veldig forskjellige. Der liljekonvallen har klokker, har ramsløk stjerneformede blomster som peker oppover.

Luftløk er også en vekst kom kommer tidlig om våren. Den starter å vokse så snart det blir varmegrader og ødelegges ikke om det så kommer en periode med frost. Luftløk kan brukes på samme måte som gressløk selv om den er mye grovere. Den kan også erstatte vårløk eller purre i mange retter. Jeg bruker den gjerne i potetmos, gryteretter og supper. Luftløk er best i april og mai. Senere blir den for trevlete, men når den setter nye løk oppe på stilken (derav navnet «luftløk») kan småløkene brukes til mat. De har kraftig løksmak, så en trenger ikke store mengder. Noen av de nye løkene bør få bli igjen til å lage neste års planter.

Gressløk er en klassiker som de fleste kjenner, og det er vel unødvendig å presentere den. Det er likevel viktig å huske på å høste av den om man har i hagen, for da vil det stadig komme nyte og friske skudd fra bunnen.

Natt og dag

Blomsten som vi ofte kaller natt og dag, heter visst egentlig stemorsblomst. Det finnes flere underarter, og de vi kjøper i butikken er foredlede varianter. Visste du at disse blomstene kan spises? Jeg er litt skeptisk til å spise stemorsblomster fra butikken, for man vet ikke helt hva de kan være behandlet med, men de jeg plukker ute i naturen, bruker jeg gjerne. Blomstene setter en prikk over i'en i en salatbolle. De er pene og se på og smaker godt. Hele planten kan forresten inngå i salaten. Den kan også brukes til garnityr, te, bakverk, desserter og mye mer. Blomstene tørket eller kandisert er fine til kakepynt. Stemorsblomst er i nær familie med fioler, disse kan også spises.

Mange flere

Det finnes masse andre ville vekster ute nå. Bruk nysgjerrigheten og prøv deg fram. Du bør imidlertid ikke spise noe du ikke vet hva er. Det finnes flere app’er som kan lastes ned på mobilen og som hjelper deg å finne ut hva det er du har foran deg. Artsorakel er en av dem. Du tar et bilde av veksten du lurer på, og så spør du orakelet. Dess bedre bilde, dess sikrere gjenkjenning. Du får et anslag i prosent på hvor sikker app’en er på hva den ser.

Jeg kan også veldig anbefale Urtekilden på internett. Den har beskrivelse, bilder, innhold av stoffer og mulig nåtidig og historisk bruk av den enkelte veksten både som medisin, mat og andre anvendelser.

Sist, men ikke minst kan jeg anbefale bøker. Jeg har listet noen under, men det finnes mange flere. I en del av bøkene finner du matoppskrifter i tillegg til beskrivelse av planter.

Lykke til med selvplukk av mat!

Forfatter, boktittel, forlag, utgivelsessted og -år:

Borgen, Annemarta, Urtehagen på Knatten, Gyldendal Norsk Forlag / Den norske Bokklubben, Oslo 1973 /Oslo 1980

Christophersen, Ansof Wyller, I Ansofs urtehage, Gyldendal Norsk Forlag og Det norske hageselskap, Oslo 1988

Mæhlum, Anne, Nina Dreyer Hensley og Jim Henseley, Fra naturens spiskammer, Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 2016

Mæhlum, Anne, Nina Dreyer Hensley og Jim Henseley, Fra hagens spiskammer, Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 2017

Ravneberg, Jørgen, Sankeboka - velsmakende ville vekster, Cappelen Damm, Oslo 2019

Sundgren, Lisen og Nadia Nörbom, Viltvoksende og velsmakende (Vildvuxet - mat och huskurer från naturen), Gyldendal Norsk Forlag (Bonnier Fakta), Oslo 2018 (Stockholm 2017)

Svendgård, Trond, Plukk selv, Cappelen Damm, Oslo 2018

Winge, Kirsten og Arne Nohr, Den store høsteboka, Vigmostad & Bjørke, Bergen 2017