Hva gjør vi om komfyren står taus og mørk, uten strøm? Når vi mangler kunnskapen om å lage næringsrik og mettende mat med bare noen få råvarer? Eller ikke vet hvordan vi lagrer mat i flere uker, uten fryser og kjøleskap? Her er artikkelen som hjelper deg å overleve kriser.
Det er denne kunnskapen Norges Bygdekvinnelag, nyutnevnt mat- og omsorgsberedskapsorganisasjon av Stortinget, ønsker å dele med barn, ungdom og voksne her i landet.
Viktigheten av beredskap blir stadig mer aktuell i en verden med klimaendringer og ekstremvær, krig, polarisering og et geopolitisk landskap i rask endring.
Vi bygger gode matvaner og folkehelse
Verden synes mer ustabil enn på flere tiår. Desto viktigere er det da å finne tilbake til den stabile forankringen i lokalsamfunnene, og den jordnære kunnskapen som bygdekvinnelaget har jobbet med å dele til alle tider - kunnskapen som gjør oss robuste og beredte i usikre tider.
Den beste investeringen vi kan gjøre for framtiden er å bygge gode matvaner og god folkehelse, og styrke våre praktiske kunnskaper - særlig knyttet til mat og råvarer. Reisen maten tar fra jorden, til kjøkkenet eller turbålet og til sist til matbordet, har alltid stått i fokus for Norges Bygdekvinnelag.
Fra jord til bord i Eidsvoll Bygdekvinnelag
Et av våre lag som har tatt denne utfordringen på alvor, er Eidsvoll Bygdekvinnelag. Sammen med Eidsvoll Landbruksforening tilbyr de sine lokale skoler å delta i dyrkingsprosjektet «Fra jord til bord – fremtidens beredskap». I 2025 var seks barneskoler og to ungdomsskoler med på prosjektet.
– Vi ønsker å inspirere og bistå skolene i Eidsvoll med å lære barn å dyrke mat her vi bor, forteller Unni Tømte, leder i Eidsvoll Bygdekvinnelag.
Barn ser på gulrøtter som er høstet. Foto: Eidsvoll Bygdekvinnelag.
Skoleelevene lærer å dyrke lokale grønnsaker og poteter på skolens område. De høster og lagrer grønnsakene, og sanker frukt og bær fra hagen.
På våren, før dyrkingen starter, får skolens kontaktlærere tilbud om et entimes innføringskurs, med temaene: «Dyrk grønnsaker i pallekarm, kjøtt en viktig ressurs, hagebusker, bær og sopp fra skogen.» Monica Bang fra Nannestad Bygdekvinnelag holder kurset og kommer med forslag om hva skolene kan dyrke. Hun har 40 års erfaring med å dyrke i pallekarmer. Bang legger stor vekt på jordlære. På kurset forteller Eidsvoll Landbruksforening om landbruket i bygda, med spesielt fokus på grasproduksjon til lammeproduksjonen. Kontaktlærerne møter også sine kontaktpersoner gjennom dyrkingssesongen.
– Vi hjelper til én dag på våren og én dag på høsten, og etter behov. Ellers skal skolen skaffe det de trenger. På høsten tas råvarene med inn på skolekjøkkenet, og blir til deilig sunne retter, forteller Tømte.
I fjor ble også det lokale Furuset Slakteri med på laget. Alle åtte skoler fikk besøk av slakter. 250 barna fikk lære om produksjon av kjøtt og oppdeling av et helt lam. Stykningsdelene fikk skolene av slakteriet til å tilberede mat på skolekjøkkenet. Det er viktig lærdom i å smake og like maten.
Glade skoleelever på Eidsvoll lærer å partere kjøtt. Foto: Eidsvoll Bygdekvinnelag.
Sylting
Tradisjonelle og moderne konserveringsmetoder er viktig beredskap. Sylting er et eksempel på det. Sylting har vært en måte å ta vare på mat i uminnelige tider, før vi hadde fryser og kjøleskap.
Konserveringsmetoden er en god måte å bevare naturens bær og ville vekster og hagens frukt, bær og grønnsaker på. Eller grønnsaker som er billige i butikken.
Syltetøyglass. Foto: Jon Marius Nilsson.
Sylting brukes om to beslektede konserveringsmetoder. Når vi sylter jordbær, bringebær og solbær, bruker vi sukker og holder eddiken langt unna. Når vi sylter agurker, derimot, spiller eddiken en hovedrolle. Den senker pH-en og forlenger holdbarheten på det som syltes. Prinsippet for sursylting er enkel: En god lake av eddik, sukker og vann helles over råvarer i et rent glass. Glasset lukkes med tett lokk og lagres mørkt og svalt.
1. Bruk rene glass med tett lokk
2. Ha i lake til den dekker grønnsakene helt
Lengst holdbarhet får vi om glass og lokk steriliseres. Det forhindrer mugg og råte.
Her er en praktisk fremgangsmåte: Etter vask, dypper du glassene i en kjele med kokende vann, fisker dem opp og plasserer dem på en stekeovnsplate. La glassene stå i ovnen på 100 grader i minst 10 minutter eller til de er tørre. Ta glass direkte fra stekeovnen etter hvert som du er klare til å fylle dem. La de fylte glassene avkjøles i romtemperatur. Uåpnede glass som står mørkt og svalt i en kald, men frostfri kjeller, holder fint i ett år eller mer. Når glasset er åpnet, må det oppbevares i kjøleskap.
Sylting med sukker
Eldre oppskrifter på saft og syltetøy er tilpasset oppbevaringsmåtene som de hadde da. Det var vanlig å ha syltetøy på krukker som ikke var tette. Derfor måtte de bruke mye sukker for at syltetøyet skulle tåle lagring. Nå har vi glass med lokk som blir hermetisk tette om vi sylter på rett måte. Da kan vi lage syltetøyet med langt mindre sukker.
Det er viktig å ikke få søl på kanten av glasset. Et tips er å bruke syltetrakt ved påfylling. Fyll glassene helt fulle, tørk av kanten med et papir og skru loket på med en gong. Når syltetøyet er avkjølt, blir det vakuum i glasset og lokket blir tett. Sett syltetøyet i en kald kjeller eller kjølerom.
Kari Støfringsdal, kursholder på Fjordamattunet og forfatter av Fjordamatbøkene, har vært fageksperten hos oss i bygdekvinnelaget. Hun har også delt oppskriften her på jordbær- og bringebærsyltetøy.
Du trenger:
1 kg bringebær
1 kg jordbær
500 g sukker
Knus jordbær og bland med bringebær og sukker. Rør til sukkeret er oppløst.
Fyll i beger og frys. Om du ønsker det, ha i litt tykningsmiddel som syltepulver.
Dette blir et nydelig syltetøy om du bytter ut noe av hagebringebæra med bringebær du finner ute i naturen. Jordbær bidrar til at syltetøyet får finere konsistens og mindre steiner, samtidig som den fine smaken av bringebær kommer tydelig fram.
Sursylting
Syltede grønnsaker er anvendelige og lette å bruke. Alle grønnsaker kan syltes, og smaken kan varieres i det uendelige.
Blandingen av surt og søtt og krydder kan tilpasses din egen smak. Det er fritt fram til å eksperimentere, også med hva du bruker det til. Et eksempel er syltet rødløk. Det er godt i tacoen, på burgeren eller i en poke-bolle. Den sursøte smaken på syltede grønnsaker kan være en smaksrik kontrast i en grønn salat eller som tilbehør til varme retter av fisk og kjøtt.
Denne telle-oppskriften på lake er lett å huske og passer til mange råvarer: rødløk, hele småløk eller delikatesseløk, squash, beter, blomkål, paprika, reddiker, gulrotstrimler, fennikel, epler, kål eller sopp
Bruk 1 del eddik, 2 deler sukker og 3 deler vann. Krydder og tilsmaking etter eget ønske og smak.
Du trenger:
500 g blandede grønnsaker
2 laurbærblad
Lake:
1 dl eddik, 7 %
2 dl sukker
3 dl vann
Krydderforslag:
6 pepperkorn
½ ts fennikelfrø
1 ts sennepsfrø
Salt etter ønske
Bland ingrediensene til laken og kok opp. Rens og skjær grønnsakene i mindre biter. Større biter og faste grønnsaker bør få et oppkok i saltet vann. Hell av vannet og legg grønnsakene sammen med laurbærbladene i et varmt glass. Hell den kokende varme laken over grønnsakene til den dekker helt, og sett på tett lokk. Avkjøl. Oppbevares svalt og mørkt i minst en uke før bruk. Holder seg lenge uåpnet.
Bygg et næringsrikt beredskapslager
Distriktsleder i Rogaland Bygdekvinnelag, Ann Karin Hammer deler her sine råd om hvordan bygge opp et beredskapslager i hjemmet med næringsrik mat. Hammer er utdannet kokk og er kjøkkensjef på Bjerkheim helsesenter.
Matvarer vi velger må inneholde flere av de næringsstoffene kroppen vår må ha påfyll av. De må inneholde proteiner, fett, fiber, vitaminer og mineraler.
– Ved en krise som krever beredskap mener jeg det er viktig å ta seg tilbake i tid og finne fram den gode matkunnskapen og ta den tradisjonelle matarven i bruk, sier hun.
Om strømmen går, må vi ha planlagt for alternative strømkilder. Måltider kan tilberedes over åpen flamme, eksempelvis med stormkjøkken, gassgrill eller på vedovn. Lager med fyrstikker, gassbeholdere og lighter er også viktig å huske på.
Hammer forteller at maten tradisjonelt ofte er kokt i sammen i en stor gryte, med masse gode grønnsaker og proteinkilder i eller ved siden av gryta.
– Tilgang på fiber i kosten sikres med grove kornprodukter og grønnsaker og frukt, forklarer hun.
Hermetikk er en gjenganger når det er råd om beredskapslager. Hermetikk har lang holdbarhet, men vær bevisst på næringsinnholdet. Hammer advarer om at hermetikk med lapskaus for eksempel ikke er veldig næringstett eller fiberrikt.
– Prøv deg gjerne på brød stekt i panne, over flamme eller på steiner rundt bålet, sier Hammer, og foreslår to gode brødoppskrifter: Grovt flatbrød og havrebrød stekt i panne.
Ann Karin Hammer. Foto: Håvard Rem, Dag og Tid.
I faktaboksen kan du se hvilke matvarer Hammer ville ha fylt opp beredskapslageret sitt med:
• Rikelig med egg
• Grove kornprodukter, særlig havre
• Nøtter og frø
• Tørket frukt som rosiner, svisker og aprikos
• Tørrmelkpulver, en god proteinkilde som kan erstatte melk
• Andre gode proteinkilder er erter, bønner og linser, og da helst hermetiske
• Tunfisk i olje eller gele, sardiner, makrell og spekesild
• Fisk med god holdbarhet er tørrfisk/klippfisk, saltet og røkt fisk
• Bogskinke eller annet hermetisk kjøtt
• Kilde til fett er ekte Tine-smør
• Tørket og saltet kjøtt som fenalår og pinnekjøtt eller tørket «Rein godt», egnet til suppe og grytemat som proteinkilder
• Byggryn eller tilsvarende
• Langtidslagrede grønnsaker som gulrot, kålrot, poteter, sellerirot, pastinakk og persillerot
• Hodekål holder dårligere, men er godt følge i matretter
• Buljong og kraftbaser
Grovt flatbrød
Du trenger:
1 l melk
1 l grovt sammalt hvetemel
0.5 l grovt sammalt rugmel
1 l fint sammalt hvetemel
3 ts salt
Kok havregrøt av havregrynet og 0,5 liter vann. Hell 2,5 dl kokende vann over det grove sammalte melet og rør sammen. La det stå i 10–30 minutter, da blir det lettere å bake.
Kok opp melken og rør ut grøten i den. Bland i alt det grove melet, ha oppi salt og hvetemel til en passe fast deig. Ikke ha for mye mel oppi.
Når deigen ikke er klissete lenger, velter du den over på kjøkkenbenken og elter den ferdig der. Del deigen opp i like store biter og kjevle dem så tynne du klarer.
Stek flatbrødene på takke – eller i en varm stekepanne – til de begynner å få brune prikker på oversiden. Snu flatbrødet og stek ferdig på andre siden.
Brød stekes på bål med Østre Udnes Bygdekvinnelag.
Havrebrød stekt i panne
Du trenger:
100 g havremel el lettkokte havregryn
150 g hvetemel
30 g smør
1 ts bakepulver
1.5 dl melk
1 klype salt
Bland alt det tørre, smelt smør og bland med melken i melet. Del i 6 emner og klapp disse flate. Stekes i 6 minutter i tørr panne eller på varm stein ved bålet.
Medlemmer fra Frogn Bygdekvinnelag lager elggryte på bål til justiskomiteen på Stortinget. Foto: Helle Cecilie Berger.
Elggryte på bål fra Frogn Bygdekvinnelag
(6 porsjoner)
Du trenger:
600 g elgkjøtt (kan byttes ut med kjøtt av storfe eller lam)
2 ss meierismør
200 g bacon
200 g blandet sopp
200 g gulrøtter i biter
200 g beter i biter
400 g potet i biter
1 stk stor løk, grovhakkes
1 stk purre, skjæres i strimler
1.5 dl fløte
1 dl rømme eller creme fraiche
2 dl viltkraft eller buljong
1 ss maizenna, rørt ut i litt vann
1 ss tørket timian
1 ts knuste einebær
3 stk fedd litt finhakket hvitløk etter smak
0.5 dl solbærsaft etter smak, for sødme
1 stk smak til med salt og pepper
Elgkjøttet stekes i smør og legges til side. Stek bacon. Brun soppen og ha i løk, hvitløk og purre og brun videre. Tilsett grønnsakene og krydder og stek videre et par minutter. Ha i kraften og kok grønnsakene møre. Tilsett fløte og rømme og kok opp. Jevnes med maizenna og smakes til med salt og pepper. Eventuelt også solbærsaft. Smak til med salt og pepper.
Oppskriften på elggryte har vi fått fra Frogn Bygdekvinnelag i Akershus. Elggryta serverte vi fra bålpanne til justis- og beredskapskomiteen på Stortinget vinteren 2025. Stortingspolitikerne ble invitert på bygdekvinnelagskurs for å lære hvorfor praktisk matkunnskap er viktig i beredskapsverktøy.