Kjære alle sammen. 

Gratulerer med dagen! 

Hvert år samles vi den 17. mai for å hylle Grunnloven vår. Det er lett å tenke på den som et gammelt dokument, støvete og fjernt. Sannheten er at Grunnloven fra Eidsvoll i 1814 er levende i oss. Den er selve fundamentet for det moderne Norge. Tenk på våren vi ser rundt oss: Trærne som spirer, naturen som våkner til liv. Grunnloven er litt som røttene til dette treet, den holder alt sammen og gir næring til vekst. Den ga oss ytringsfrihet, stemmerett og rettssikkerhet, verdier vi ofte tar for gitt, men som er hardt tilkjempet.

På Strandlykkja, mellom skauen og Mjøsa, feirer vi Norges frihet på historisk grunn.

Det er en påminnelse om hva friheten koster, og hvorfor vi aldri må ta den for gitt.

I dag er det 212 år siden Grunnloven ble undertegnet på Eidsvoll. Den ga oss oppskriften på et fritt, uavhengig og demokratisk Norge. 

I dag 17. mai feirer vi vårt Norges Grunnlov, vår frihet, vårt demokrati og alt som binder oss sammen som folk.

17. mai er ikke bare en feiring av fortiden, men også en påminnelse om ansvaret vi bærer for fremtid. 

En grunnlov er bare ord på et papir hvis vi ikke har vilje og styrke til å forsvare den når det virkelig gjelder.

Vi feirer ikke det som kom av seg selv, vi feirer det noen kjempet for, noen bygget, og mange har vernet.

Grunnloven av 1814 ga oss retten til å styre oss selv. Grunnloven la grunnlaget for vårt demokrati. 

Demokratiet vårt er bygd på tillit, deltakelse og respekt for hverandre.

Det er ikke bare et system, det er et fellesskap av mennesker som bryr seg om landet sitt og hverandre. 

Demokrati, folkestyre, betyr at det er vi, folket, som bestemmer. Fra de store sakene i Stortinget til de mindre, men like viktige, avgjørelsene i Stange kommune. Det er retten til å si sin mening, delta i debatten, stemme ved valg, og vite at din stemme teller. 

Det handler om å bry seg om lokalsamfunnet vårt, om skolen, veien, og om de gode møteplassene som er her på Strandlykkja. Hvert bidrag, lite eller stort, bygger og styrker demokratiet vårt. FOR

Demokrati må beskyttes, vår beredskap, den nasjonale, regionale og lokale beredskap.

Beredskap handler ikke bare om krig og kriser.

Det handler om noe langt nærmere, evnen til å ta vare på hverandre.

Totalberedskap betyr at hele samfunnet er med,

myndigheter, lokalsamfunn, frivillige organisasjoner og hver enkelt av oss.

Det betyr at vi står sterkere sammen.

Egenberedskap handler om det du og jeg kan gjøre.

Å være forberedt. 

Å være oppmerksom. 

Å være et medmenneske.

Å stille opp for naboen. 

Å ta ansvar når det trengs.

For det er nettopp dette som er styrken i Norge:

Ikke bare hva staten gjør for oss, men hva vi gjør for hverandre.

Historien har vist oss hvor viktig dette er.

I de mørke årene under krigen var det mennesker som våget å stå imot.

For 86 år siden, i aprildagene i 1940, ble Strandlykkja forvandlet til en slagmark. Det var her, langs disse veiene og ved kapellet, at en liten og dårlig utstyrt norsk styrke sto imot en overlegen okkupasjonsmakt. Kampene ved Strandlykkja var de aller første stedene der norske soldater bet tennene sammen for å bremse fienden.

De kjempet for at Kongen og regjeringen skulle komme seg i sikkerhet. De kjempet for Grunnloven og for demokratiet. Minnebautaen står som et evig symbol på de ofrene som ble gjort her, både av de falne soldatene og av folket på Strandlykkja som sto midt i dramaet.

Historien minner oss om dagens alvor, og behovet for beredskap.

Vi lever i 2026, i en urolig verden. Vi ser autoritære krefter på fremmarsj, og vi merker at tryggheten vi har tatt for gitt, utfordres. 

Dette krever noe av oss i dag. 

Det krever at vi snakker om beredskap.

Beredskap handler ikke bare om militær styrke eller fylte beredskapslagre. 

Den dypeste formen for beredskap handler om samfunnets motstandskraft – om det man gjørsammen her på Strandlykkja.  

Det handler om naboskap, om lokalsamfunn som holder sammen, og om den tilliten vi har til hverandre.

Når kriser treffer, er det lokalsamfunnet som er førstelinjen. Slik bygdefolket på Strandlykkja trådte til og hjalp hverandre i 1940, må vi i dag pleie det sosiale beredskapet. Vi må verne om demokratiet gjennom å inkludere hverandre, lytte til hverandre og nekte å la oss polarisere. 

Et trygt og robust Norge bygges nedenfra – hus for hus, bygd for bygd.

Kjære alle sammen,
17. mai er en festdag, men det er også en dag for å fornye løftet vårt til fremtiden. 

Vi skal være forberedt, vi skal være våkne, og vi skal ta vare på fellesskapet vårt. 

Ved å ta beredskap på alvor, sikrer vi at barna som løper rundt med flagg på Strandlykkja i dag, også kan feire i et fritt og demokratisk Norge i fremtiden.

17. mai er barnas dag, alle barna i hele Norge skal inkluderes i en feiring av fødselsdagen til Norge. Barna med norske flagg, is, brus og pølser, lykkelige over friheten, feiringen og fremtiden. 

Nå skal vi jobbe for og sørge for at neste generasjoner vokser opp i et trygt, fritt og godt samfunn, og de skal lære hva frihet betyr. 

Friheten er fortsatt ikke noe vi bare kan ta for gitt, den må leves, hver eneste dag, gjennom måten vi møter hverandre på, gjennom valgene vi tar, gjennom viljen til å stå sammen. 

Vi feirer Norge ikke bare som det faktisk er, men Norge som vi ønsker det skal være. 

Et land med omtanke.

Et land med mot.

Et land der vi står sammen, i gode tider og i krevende tider. 

La oss forplikte oss til å være gode voktere av Grunnloven og demokratiet. 

La oss huske på viktigheten av å være årvåkne og ta vare på hverandre. Og la oss fortsette å bygge et sterkt og trygt lokalsamfunn SOM her på Strandlykkja.

La oss ta vare på arven vi har fått.

La oss være beredt, ikke av frykt, men av ansvar og kjærlighet.

La oss fortsette å bygge et samfunn vi kan være stolte av.

La oss feire dagen med stolthet, glede og dyp takknemlighet for den friheten vi forvalter sammen.

Gratulerer med dagen, alle her på Strandlykkja!

Gratulerer med dagen Norge.

BEKRANSNING AV MINNESMERKE - BAUTAEN PÅ STRANDLYKKJA

I dag samles vi for å minnes de som gikk foran, med mot og oppofrelse.

I takknemlighet og ære legger jeg ned denne kransen.

De kjempet for vårt land, vår frihet, vårt demokrati og vår fremtid.

Dette minner oss om ansvaret vi bærer, å ta vare på friheten, felleskapet og landet vårt. 

Vi lover å forvalte arven videre i fred og samhold.

I respekt og med dyp takknemlighet. 

Ære være deres minne.