Vårt politiske engasjement

Frivillig sektors rolle må synliggjøres i integreringsloven

Norge er et flerkulturelt land. Frivilligheten kan være en ressurs for å lykkes med integrering i langt større grad enn i dag. Derfor mener vi i Norges Bygdekvinnelag at frivillig sektor må synliggjøres i integreringsloven.

Det er sentralt for oss at alle skal ha like muligheter, rettigheter og plikter til å delta i samfunnet. Det gjør lokalsamfunn tryggere og sterkere med mer meninger, kultur og tradisjoner.

Frivilligheten i Norge spiller en viktig rolle for demokratiet og velferdssamfunnet. Sektoren er en viktig aktør i arbeidet med å bygge fellesskap, og kan ha en rolle som brobygger. Det kan åpne veien inn i arbeidslivet.

Norges Bygdekvinnelag har god erfaring med å inkludere kvinner med innvandrerbakgrunn. Disse kvinnene lavest deltakelse i arbeidslivet, og er derfor en viktig målgruppe for inkluderingsarbeidet. Lykkes vi med bedre integrering av kvinnene, styrkes også deres familier, for ikke å snakke om hele det norske samfunnet.

Et sterkere og mer forpliktende samarbeid mellom det offentlige, private og frivilligheten kan bli en viktig nøkkel for å lykkes.

Bygdekvinnelagets krav er:

• Kommunen pålegges å skaffe oversikt over frivillige organisasjoner lokalt som vil være et godt supplement til kommunens lovpålagte oppgaver knyttet til integreringsinnsatsen (§50 om samarbeid og samordning).
• Kommunene må gjennom utlysning invitere til forpliktende og økonomisk funderte ordninger for langsiktig samarbeid

Praktisk matkunnskap må styrkes

Praktisk matkunnskap er under press. Stadig færre kan lage mat fra bunnen av med norske næringsrike råvarer. Derfor mener vi i Norges Bygdekvinnelag at faget «mat og helse» trenger et skikkelig løft.

I dag står faget under sterkt press. Det skyldes blant annet mangel på kompetanse hos lærerne. Faget prioriteres ikke tilstrekkelig. Det er synd. Vi snakker om et av elevenes favorittfag. Læreplanene er gode og mat og helsekunnskap er viktig for folkehelsen. Kompetansen elevene sitter igjen med er viktig for vår beredskap.

Mat og helse er faget med færrest timer i skoleløpet. Det er kun tilgodesett med 2,5 prosent av skolens totale timetall fra 1. til 10. trinn.

I løpet av ti år på grunnskolen får elevene med andre ord kun undervisning tilsvarende 197 klokketimer i mat og helse. Tenk at det å lære barna å ha et sunt og balansert kosthold, er faget med færrest timer i skolen.

Norges Bygdekvinnelag mener at faget mat og helse må gis et viktig og sårt tiltrengt løft med økt kompetanse hos lærerne og flere undervisningstimer.

Bygdekvinnelagets krav er:

• Det må innføres kompetansekrav for lærere som underviser i faget mat og helse 
• Det må innføres flere undervisningstimer i faget mat og helse

Et gratis skolemåltid til alle barn og unge

Betydningen av et næringsrikt måltid i skoledagen er godt dokumentert. Det påvirker læring, skolemiljø, fellesskap, sosial utjevning og gode matvaner. Derfor mener vi i Norges Bygdekvinnelag at retten til gratis skolemåltid må lovfestes.

Vi lever i en dyrtid. Mange familier sliter økonomisk. I 2024 lever fremdeles mer enn 110.000 barn i Norge i fattigdom. Å ha tilgang til nok og næringsrik mat er en menneskerett. Retten til et skolemåltid vil være et godt tiltak for å oppfylle denne retten for alle barn i Norge.

Mange kommuner i Norge ser verdien av et skolemåltid, men det blir ikke prioritert på grunn av svak økonomi i kommunen og strenge prioriteringer.

Norges Bygdekvinnelag har i flere år hatt et sterkt engasjement for innføring av et gratis skolemåltid. Det bygger på kunnskap. Betydningen er godt dokumentert. Å innføre et gratis skolemåltid for alle vil være et viktig folkehelsetiltak.

Bygdekvinnelagets krav er:

• Retten til et gratis skolemåltid må lovfestes.