Marit Blekastad framsnakket tradisjonsmat på europeisk konferanse
På Convivium-konferansen i Svolvær løftet Marit Blekastad fra Kvæfjord Bygdekvinnelag frem den nordnorske matkulturen som nøkkel til økt selvforsyning i krisetider.
Foredraget hennes viste hvordan tradisjonelle matvaner, lokale råvarer og gamle konserveringsmetoder kan gi oss verdifull innsikt i hvordan Norge kan stå sterkere når forsyningslinjer svikter.
Convivium er et europeisk kultur- og bærekraftsprosjekt som bruker mat som nøkkel til sosial inkludering, lokal utvikling og grønn omstilling. For Norge er det relevant fordi det styrker matkulturarv, gir konkrete verktøy til distriktene og bidrar til å forme fremtidens bærekraftige matsystemer.
Convivium er et europeisk samarbeid som bruker mat som kulturelt verktøy for å fremme bærekraft, lokal identitet og sosial deltakelse. Prosjektet bygger på «New European Bauhaus-initiativet» som kombinerer estetikk, bærekraft og inkludering.
Convivium ser mat som levende kulturarv. Det speiler samfunnsendringer og skaper fellesskap. Prosjektet utvikler nye måter å ta vare på og revitalisere matkultur på gjennom:
- Designprototyper som støtter bønder og lokale matprodusenter
- Kulturelle arrangementer som kobler mat, kunst og samfunn
- Nye organisasjonsmodeller som styrker inkludering og lokal identitet
- Digitale verktøy som gjør matkultur mer tilgjengelig i museer og institusjoner
Målet er å skape bærekraftige, kulturbaserte løsninger som styrker lokalsamfunn, engasjerer innbyggere og knytter mennesker tettere til naturen og matlandskapet. Prosjektet arbeider i flere europeiske regioner, inkludert Lofoten i Norge.
Hvorfor er Norge med?
Convivium-prosjektet ønsker å bidra til å styrke norsk matkultur og lokale tradisjoner gjennom å dokumentere, revitalisere og videreutvikle tradisjonelle matpraksiser. Lokal matproduksjon brukes til å forstå og håndtere utfordringer som klimaendringer, masseturisme, endringer i lokalsamfunn og byråkratiske barrierer for små produsenter. Kunnskap om lokal matproduksjon og produksjonsmetoder kan styrke norske lokalsamfunn. Prosjektet ønsker å bidra til Norges og EUs grønne skifte med en bærekraftig matproduksjon, økt matsikkerhet og et bedre samspill mellom natur, kultur og økonomi.
Convivium-konferansen i Lofoten
Tema for konferansen i Lofoten var beredskap, identitet og tilhørighet i usikre tider, og det å ha kontroll over egen mat i regionen vi lever i:
Spørsmålet er om gammel kunnskap kan hjelpe oss med å skape en tryggere fremtid. Før handlet matsikkerhet om å overleve vinteren, men i dag handler det om sunn mat, verdighet og det å tåle klimaendringene.
Ved å bruke arven vår – historier, metoder og planter – kan vi tilpasse oss fremtiden uten å miste røttene våre.
Matkultur som beredskap – en arv vi må ta vare på
Blekastad minnet oss om at nordnorsk matkultur er formet av naturen, avstandene og et hardt, men ressursrikt landskap. I foredraget fortalte hun at fisk og poteter var livsviktige råvarer. I generasjoner har folk i nord levd av det som kunne dyrkes, sankes eller fiskes lokalt – og av kunnskapen om hvordan maten kunne bevares gjennom lange vintre.
Foredling sikret mat gjennom vinteren
Før fryseren kom, var konservering en nødvendighet.
– Fersk kjøtt ble spist i slaktesesongen, resten av året ble maten røkt, saltet, tørket eller hermetisert for å holde året igjennom. Det samme gjelder fisk, men fiske kan man gjøre store deler av hele året, forklarte Blekastad.
Kryddere som ble brukt ble dyrket lokalt. Eksempler er karve, persille, timian, gressløk og einer. Salt var også viktig for å holde maten holdbar lenge.
Kunnskapen om å foredle maten til å holde over en lengre tidsperiode er ikke bare kulturarv, den er praktisk beredskap.
Fiskerbonden – grunnsteinen i husholdningen i nord
I flere tusen år har befolkningen på kyst- og fjordstrøkene i Nord-Norge drevet kombinasjonsnæring med fiskeri og landbruk, kalt fiskebonden. Mennene dro til Lofoten og Finnmark på fiske, mens kvinnene drev gården, tok vare på dyr, barn og eldre – og sørget for mat på bordet. Dette var et robust system der husholdningen var selvforsynt og fleksibel. Det var lokalsamfunn som var organisert slik at de kunne stå støtt selv når kriser rammet.
Lokale råvarer – og et kosthold som tåler kriser
Nordnorsk kosthold har tradisjonelt vært basert på råvarer som tåler klimaet: fisk, poteter, rotgrønnsaker, planter som vokser vilt i naturen, bær, egg fra høner eller ville fugler, melk og kjøtt fra beitedyr, og etter hvert fra høner. En ukemeny fra Lofoten på 1960–1970-tallet viser et kosthold med høy næringstetthet og lav sårbarhet: fisk med potet fem–seks dager i uken og suppe, ofte med årstidens vekster som basis, og kjøtt på søndager.
Dette er mat som kan produseres lokalt – og som gir et viktig beredskapsmessig fortrinn.
Sårbarheten i nord – når veiene stenges
Blekastad viste hvor utsatt Nord-Norge er når veier stenges og infrastrukturen svikter. Hun viste til to eksempler der flommen ødela en bru og en brann i en tunnel førte til at hovedfartsåren E6 gjennom Nordland, Troms og Finnmark var stengt i flere dager. Omkjøring som måtte foregå via Finland eller Sverige ga en 10 timer lengre reisetid. Det får direkte konsekvenser for matforsyningen.
Tall fra Statsforvalteren i Troms og Finnmark viser hvor lite som kan produseres lokalt dersom regionen isoleres.
– I Finnmark kan ikke jordbruket bidra med egg, grønnsaker eller korn, fortalte Blekastad.
Erfaringer når kriser treffer i nord, viser viktigheten av at beredskapen må planlegges og tilrettelegges. Det må være lokal matproduksjon, beredskapslagre som skal rekke over en kritisk tidsperiode og kunnskap om selvforsyning.
Lefseskam - når tradisjonskunnskap forsvinner
Et tankevekkende poengen i foredraget er fenomenet «lefseskam». Begrepet kan forklares med følelsen av å ha mistet kunnskap som tidligere generasjoner tok for gitt. Når oppskrifter er omtrentlige og erfaringen mangler, blir det vanskelig å gjenskape tradisjonelle retter. Dette er et bilde på hvordan praktisk matkunnskap er i ferd med å forsvinne.
– Matberedskap handler ikke bare om beredskapslager, det handler også om praktisk matkunnskap, forklarte Blekastad.
Hun oppsummerte beredskap på individnivå som en kombinasjon av:
- å ha eget beredskapslager
- å kjenne til lokale råvarer
- å kunne lage mat uten strøm
- å kunne dyrke noe mat selv
- å ha beredskapsvenner – sosial støtte i kriser
Lokale bygdekvinnelag spredt over hele landet, jobber i dag med å formidle ferdigheter og kunnskap ervervet gjennom generasjoner i kurs, opplæring og lokalt beredskapsarbeid.
Bygdekvinnelagets rolle – fra tradisjon til fremtidens beredskap
Norges Bygdekvinnelag har lenge vært en kunnskapsbærer for norsk matkultur. Blekastad minnet om at bygdekvinnelaget er rådgivende organisasjon for UNESCO innen immateriell kulturarv og tradisjonell matkunnskap, og at organisasjonen er nyutnevnt mat- og omsorgsberedskapsorganisasjon av Stortinget.
Lokallag som Kvæfjord Bygdekvinnelag sitter allerede i kommunale beredskapsråd og tilbyr kurs i dyrking, sanking, matlaging fra bunnen og konservering.
Dette er beredskap i praksis – og et arbeid som blir stadig viktigere.
Et budskap til hele Norge
Foredraget til Marit Blekastad viser at nordnorsk matkultur ikke bare er historie. Det er en ressurs for fremtiden. I en tid med økende sårbarhet i forsyningslinjer, klimaendringer og global uro, trenger vi kunnskap om lokal mat, konservering, selvforsyning og fellesskap.
Bygdekvinnelagene står midt i dette arbeidet – og Convivium-konferansen viser at matkultur kan være en kraft for beredskap, identitet og trygghet.
Konferansen denne dagen ble avsluttet med at deltagerne lagde mat sammen av overskuddsmat, "Surplus table". Marit Blekastad forteller at det ble
fantastiske matretter av overskuddsmaten.
- Overskuddmaten deltagerne kunne velge mellom
2. Deltagerne lager mat sammen.
3. Fantastiske retter ble tryllet fram av restematen.
