Våg å være ærlig av Hans Olav Mørk

Våg å være ærlig, våg å være fri

våg å føle det du gjør

si det du vil si.

Kanskje de som holder munn

er reddere enn deg?

Der hvor alt er gått i lås

må noen åpne vei.

Våg å være sårbar, ingen er av stein

Våg å vise hvor du står,

stå på egne bein.

Sterk er den som ser seg om

og velger veien selv.

Kanskje de som gjør deg vondt

er svakest likevel?

Våg å være nykter, våg å leve nå.

Syng, om det er det du vil

gråt litt om du må.

Tiden er for kort til flukt,

bruk den mens du kan.

Noen trenger alt du er

og at du er sann!

I min generasjon ble vi barna oppdratt til å være lydige og flinke piker og gjøre slik som de voksne bestemte. Det var aldri snakk om å lytte til barna sine synspunkt slik jeg kan huske det.

Mormor var et varmt og fint menneske, hun sa «du må lære deg å tie og tåle» en gang jeg gråt fordi noen gjorde meg vondt. Diktet "Våg å være ærlig" fikk meg til å reflektere over disse ordene til mormor 20 år etter at de ble sagt.

Skal jeg tie om noen sårer meg? Skal jeg tie om jeg er uenig og har et annet syn? Kan jeg være ærlig og si fra om det jeg føler og mener?

Sjølvsagt skal vi av og til tie, men ikke for enhver pris. Det er store kulturforskjeller i landet vårt, i familier og ellers rundt om i verden. Hvor mye skal vi streve for å tilpasse oss? 

Hans Olav Mørk skrev at vi kunne «våge å vise hvor jeg står og stå på egne bein». Ordene i diktet

har hjulpet meg til å våge å si egne meninger, til å være sann og tørre å gjøre nye ting sjøl om

ikke alle synes om det.

Hilsen fra Bjørg Sætren Kleppe, Valldal Bygdekvinnelag.